Det er agurktid på denne bloggen. Jeg jobber for tiden som ringevikar på sykehjem. Å være ringevikar betyr at du aldri vet når du har fri, eller skal jobbe. Jeg prøver å skrive søknader for mer relevante jobber, men strever litt med å ikke skrive for mange floksler.

Åshild liker.

Etter å ha gjort den populære google leken der du skriver "navn +liker vil jeg lage min egen "liker liste:
Åshild liker å sitte på terassen med en øl i hånden.
Åshild liker litt kald bris på varme dager (her er det snakk om vær, ikke farris).
Åshild liker å sitte på kafé med gode venninner og snakke.
Åshild liker å oppdage nye og spennende forfattere.
Åshild liker Disneyversjonen av Robin Hood.
Åshild liker at noen sier hun har fine øyne.
Åshild liker å sove lenge.
Åshild liker å spille folkemusikk som høres vanskelig ut, men som ikke er det.
Åshild liker å synge.
Åshild liker å skrive små dikt i loggboken sin.
Åshild liker at hun har en skrivebok med lilla og hvite sauer på omslaget.

Ferdig med masteroppgaven

Ja nå er jeg endelig ferdig. Etter mange skuffelser, omskrivinger og hindringer underveis, har jeg endelig klart å levere oppgaven. Den er så fin i lilla og hvitt. Nå er det eksamen i august og så er jeg ikke lenger student. Litt vemodig men ganske deilig også.

Dette er teoretikerne jeg bruker i masteroppgaven min:

De utvalgte er fv:Michail B, Erving G, Jonathan C,Levinson og Brown (de er gift), Ragnar Rommetveit, Cameron, ,Martin N og Bakhtin.


En liten utfordring til mine lesere: Hvem av disse ligner hverandre?

Oppusset

Nå har bloggen blitt pusset opp til glede for gamle og nye lesere. Eller er jeg for det meste å treffe på F.book for tiden som alle andre i denne verden. Jeg prøver å få alle til å være forsiktig med hvilken informasjon de gir på F. Men folk ber meg bare om å slutte å snakke om det.

Nytt om etternavnet mitt.

Jeg har søkt på w.pedia og funnet ut følgende om etternavnet mitt: Sci-fi forfatteren Isaac Asimov
har skrevet om noen romvesener som kalles Odeen i boken "The goods themselves". Dette er den samme mannen som skrevet "I robot" som senere ble film. "I robot" handler om fremtiden der roboter er programmert til å bare være gode, noe som resulterer i at de vil drepe alle mennesker. Will Smith er politi som hater roboter og får ekiN sko fra begynnelsen av dette århundre ,som i den tiden han lever er en antikvitet det omtrent er verdt å dø for. Jeg håper jeg får se romvesenene Odeen på film en gang også.

Refleksjon over medievaner

Jeg har flere ganger fått loggskrivingsoppgaven "jeg er skriver". Derfor vil jeg nå lage en egen bloggskrivingsoppgave med tittelen: "jeg ,en lytter og seer".

Jeg har etter å ha vært i denne verden i snart 29 år funnet ut følgende om meg selv: Som radiolytter er jeg åndssnobb, som tv seer er jeg nærmest ukritisk. Jeg skal selvfølgelig utdype dette: De programmene jeg hører på radioen er: "Hallo i uken", "Radiofront" og da spesielt "ordfront", "Sånn er livet" og "Språkteigen". Noen ganger hører jeg også på "Kunstreisen" og ikke minst "radio Migrapolis". Jeg klarer ikke å våkne til noe annet enn p2 eller en vekkerklokke eller begge deler, og da er det "kulturbeitet" som er på, om jeg er flink og står opp tidlig. Alle disse programmene er fra en viss kulturkanal ja. Så dermed kunne jeg sikkert om jeg bare hadde snakket om mine lyttervaner kunne fremstå som ganske så intellektuell eller intellell som en eller annen sa.


Så er det tv vanene: Jeg har sett flere episoder av Dr Phil, Nannyhjelpen og diverse andre "vi hjelper deg på en uke" programmer. Jeg vet hva som foregår på hotell C. for tiden, og ikke minst "Hjemme og borte" (oversatt fra Australsk).

Jeg er svoren fan av G. girls og Raymond (Noe også Ullmann er, mammaen til Linn, for hun ser på Raymond"). Jeg tror dette viser mer enn noe annet at jeg er en sammensatt person, men det er sammensetningen som er merkelig.

Jeg som trodde jeg var trygg.

Etter at jeg for noen uker siden lå tvekroket og spydde alt som hadde befunnet seg i magesekken opp trodde jeg at jeg hadde opparebeidet meg et glimrende imunforsvar. Men nå har influensaen rammet meg. Jeg som hadde så mange planer denne uken. Men det er bare å smøre seg med tålmodig og drikke Ricola, solbærsaft, råmelkstabletter og c-vitaminer.

Katten til...

Siden jeg nå føler meg litt utilstrekkelig fordi jeg
1 jeg ikke aner hva jeg skal bli ,og 2 føler jeg ikke har noe verdi for samfunnet, vil jeg dele et barnedikt av R. Hovland:

"Katten til Ivar Aasen"
Eg er katten til Ivar Aasen
Du kjenner meg trulig ikkje.
Eg gjer ikkje så mykje av meg.

Det hender at Ivar
gløymer å gi meg mjølk,
og når han dusjar
brukar han opp
alt det varme vatnet.
Men eg veit det ikkje er vondt meint.

Når Ivar sitt inne og skriv
tar eg meg av alt det andre
som også må gjerast.
Det er kanskje ikkje så svært,
men eg tenkte no det skulle nemnnast.

Klimaendringer og kleskaos

Jeg er for tiden i Trondheim og blir her en stund for å avslutte masterverket. Optimistisk som jeg er tok jeg ikke med så mye varme klær, (det rimte) for snøen hadde regnet vekk i Bergen.
Dette har resultert i at jeg måtte stå nesten en halvtime i dusjen for å få varme i meg etter å ha vært ute i går, og at det dannet seg noen merkelige mønstre i blålilla på beina mine (de er borte nå). I dag har jeg kjøpt lue, votter, sjerf, ullstilongs, og ullsokker med zebrastriper. Som forøvrig skal bli tittelen på min første barnebok som jeg vil skrive i 2012. ("Ullsokker med Zebrastriper" altså).

Mysteriet er løst

Nå forstår jeg hvorfor jeg er singel fremdeles. Nei skal det være på den måten får jeg heller være alene, ikke f... om jeg slutter å være meg.

Forskning

Jeg liker å være del av nye fenomen i samfunnet. Det gjelder spesielt når en av mine gamle forelesere forsker på det.


I 2016 vil denne bloggen gå over til å bli radiosendinger ,eller være død. Må bare finne et godt podkastnavn eller på norsk kringlastingsnavn.

Imponerende hukommelse

Etter å ha drevet med transkribering av snakk i forbindelse med oppgaven ,og lært at det du husker folk sier så og si aldri stemmer overens med virkeligheten, er jeg mektig imponert over B.R.A. (Bokstaven B står her for Berit og A for Andersen og den i midten kan dere gjette selv).Hun husker jo ordrett noe som er blitt sagt for ti år siden. Personlig har jeg problemer med å huske hva de sa på dagsrevyen ti minutter etter sendingsslutt. En slik hukommelse burde kunne utnyttes til fulle.

Jeg har meldt meg inn i AMO

Det vil ikke si voksenopplæring, som sikkert noen assosierer det med, men astronomer mot orddeling.

Sånn så jeg ut i 2004

Blogg er ut eller?

Jeg har nå gått gjennom diverse blogger fra venner og venners venner og har kommet frem til følgende konlusjon: Bloggverdenen i hvilemodus. Flere blogger er ikke oppdatert siden i fjor, og jeg lurer på hvorfor. Er det fordi det ikke er kult å blogge lenger? Eller er det fordi det ikke skjer noe i folks liv? Eller er det fordi man ikke har tid og at det å ikke oppdatere bloggen nettopp betyr at du har et liv? Siden det å ha mye å gjøre kan sies å være et slags statussymbol vil jeg derfor spørre:
Er det å ikke oppdatere bloggen et statussymbol?

Dette skal jeg forandre på.

Jeg skal feire det siste året jeg er i tjueårene med å bli mer forfengelig. Det innebærer blant annet:
Trening minst to ganger i uken.
Sminke meg til hverdags og fest.
Bruke hårkurer
Mindre sjokolade i ukedagene.

Slekststevne

Nå har jeg vært på slekststevne her .
Jeg fikk observere en bauta over slektningene mine, høre to av mine tremeninger spille gitar og synge egenkomponerte sanger, og to andre tremeninger danse. Vi feiret også min grandonkels 80 års dag, og en høydare var sangen han fikk fra to av barnebarna.Jeg fikk også mange morsomme historier om oldemoren min. Hun fikk åtte barn ,og en gang hadde visst en nabokone sagt til henne: "Jeg er nå glad jeg ikke har åtte unger å sy klær til". Oldemor hadde svart: "Jeg er glad jeg har disse åtte ungene å sy klær til". Jeg er stolt av å være etterkommer av en sånn dame.

Julenissen

Jeg var redd for julenissen som barn. Derfor ble jeg litt glad da jeg leste denne artikkelen .

Julebrev

Jeg følger tradisjoner fra i fjor skriver julebrevblogginnlegg.
Hjemme pleier mamma og pappa (eller mamma og de som det heter i Bergen) å henge opp alle julebrevene og julekortene på en brevholder av papir vi har på veggen. Familien vår er opptatt av det personlige, så der får alle og enhver individuelle julekort. Datteren er derimot lat og har heller bestemt seg for å ta den enkleste veien, nemlig å skrive på bloggen.

Julebrevene vi henger på veggen har ihvertfall lært meg noe om hvordan jeg ikke vil innlede et julebrev. Jeg syns ikke desember er tid for ettertanke, eller for den saks skyld oppsummering. Men jeg kan fortelle noe om hvordan livet har utviklet seg i 2006.
Året startet med mange løfter om å bli ferdig med masterverket. Opptimistisk og full av håp dro jeg opp igjen til Trondheim. Ting gikk greit og jeg fikk også biveileder. For å gjøre en lang historie kort, så ting litt anderledes så gikk ikke ting helt etter planen. Jeg kunne ikke levere i august som jeg hadde håpet, og attpåtil skjedde det uforutsette ting som gjorde at jeg ble enda mer forsinket. Nå ser det immidlertid ut til å gå mye bedre, og hvis alle krefter står meg bi, blir jeg ferdig på nyåret. Ellers har jeg i et halvt år bodd hjemme hos mamma og pappa. Litt merkelig men en god hjelp økonomisk. Jeg har begynt å snuse på noen jobber, men aner ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har blitt fadder på lille Annabell, og har hatt gleden av å ha med femårige Yara på sirkus. I slutten av november var jeg på Steinerskolens julemarked og fikk oppdatert mine gamle lærere om hva jeg gjør nå. Dette var noen små glimt å året som gikk, ikke noe oppsummering. Kos dere masse i julen folkens, og godt nyttår.

Lyktestolper

I dag så jeg en lyktestolpe som beveget seg i stormen. Eller jeg kan skrive: I dag så jeg en lyktestolpe som skalv, og som prøvde å holde seg fast. Ved siden av lyktestolpen var naboens store tre. Det treet burde vært hogget ned for lenge siden. Nå sto treet og ristet sammen med lyktestolpen. Jeg skriver dette fordi jeg liker lyktestopler. Når jeg på utsikten fra den gjennomsiktige altandøren hjemme ser jeg masse lys om natten-lyktestolpelys. Regnet er mer tydelig under lyktestolpene. Når jeg tenker på vinteren tenker jeg alltid på lyktestolpene i gaten, og snøen som faller omkring dem. Jeg aner ikke hvorfor.

Etter Googling

Det finnes en kvinnelig skuespiller i Canada som har mitt etternavn som fornavn.
Det finnes også en mannlig ambasadør i Venezuela som deler samme skjebne som skuespilleren i Canada.
En av jentene det er bilde av på Stureplan i Sverige sine nettsider heter Alice Odéen. Kanskje har vi samme tipp oldefar.

Dokumentasjon

For tiden føler jeg meg dessuten ganske så arrogant, fordi jeg mener at folk burde slutte med å opptre så skråsikkert når de debatterer noe på nettet. Egentlig er jeg drittlei av at alle skal mene noe, og det er jo også skikkelig arrogant. Det kan nesten ikke bli verre. Jeg tror jeg lider av et akademisk syndrom som gjør at jeg alltid må ha dokumentasjon på alt som sies. Da irriterer det meg at folk bare slenger ut påstander. Som foreksempel denne: Menn blir undertrykt. Eller denne: Kjediser gjør hva de kan for å komme i fokus. Dokumentering folkens, det har veilederne mine plaget meg med, så nå plager jeg dere.

Alumni

Nå har jeg vært i Trondheim på alumni. En morsom opplevelse som kan sammenlignes med det ungdomsprogrammet U holdt på med på slutten av 90 tallet. Da sikter jeg til U -Natt et program som, gikk sent fredag kveld. Som den tv slaven jeg var satt jeg altså å så på dette programmet, som jeg husker som en blanding av alvor og bare tull. I går ble det holdt flere foredrag, et tulleforedrag, H.Uri var der og leste fra den nye boken sin. Nå vet jeg hva som skal til for å bli en bestselger å ha lingvistikk som tema i bøkene, men ikke for mye. Så lærte jeg litt hva andre har blitt og at noen liker å nippe til Tequila. I morgen drar jeg til Bergen igjen, skal bli godt det.

adoptivpanda

Jeg har fått en virituell adoptivpanda. Den heter Pontius Panda.

Gøy med oversettelse.

Jeg har et ambivalent forhold til maskinoversettelse. PÅ den ene siden er det ubrukelig, men på den andre siden: Se så utrolig morsomme tekster man får. Jeg fikk for eksempel denne oversettelsen av Black eyed peas-pump it (fra pulp fiction):
Først originalen:

BLACK EYED PEAS LYRICS

"Pump It"

Ha ha ha
Pump it
Ha ha ha
And pump it (louder) [4x]

Turn up the radio
Blast your stereo
Right

Niggas wanna hate on us (who)
Niggas be envious (who)
And I know why they hatin' on us (why)
Cause that's so fabulous (what)
I'ma be real on us (c'mon)
Nobody got nuttin' on us (no)
Girls be all on us, from London back down to the US (s, s)

We rockin' it (contagious), monkey business (outrageous)
Just confess, your girl admits that we the shit

F-R-E-S-H We (fresh)
D-E-F, that's right we def (rock)
We definite B-E-P, we reppin' it
So, turn it up (turn it up) [3x]
C'mon baby, just

Pump it (louder) [6x]

And say, oh oh oh oh
Say, oh oh oh oh
Yo, yo

Turn up the radio
Blast your stereo
Right now
This joint is fizzlin'
It's sizzlin'
Right

(Yo, check this out right here)
Dude wanna hate on us (dude)
Dude need'a ease on up (dude)
Dude wanna act on up
But dude get shut like flavor shut (down)
Chicks say, she ain't down
But chick backstage when we in town (ha)
She like man on drunk (fool)
She wanna hit n' run (errr)
Yeah, that's the speed
That's what we do
That's who we be
B-L-A-C-K -E -Y-E-D-P to the E, then the A to the S
When we play you shake your ass
Shake it, shake it, shake it girl
Make sure you don't break it, girl
Cause we gonna

Turn it up (turn it up) [3x]
C'mon baby, just
Pump it (louder) [6x]

And say, oh oh oh oh
Say, oh oh oh oh
Yo, yo
Turn up the radio
Blast your stereo
Right now
This joint is fizzlin'
It's sizzlin'
Right

Damn (damn) [5x]

Wow

Apl. de ap. from Philippines
Live and direct, rocking this scene
Breaking on down for the B-boys
And B-girls waiting to do their thing
Pump it, louder come on
Don't stop, and keep it goin'
Do it, lets get it on
Move it!

Come on, baby, do it

La-da-di-dup-dup die dy
On the stereo
Let those speakers blow your mind
(Blow my mind, baby)
To let it go, let it go
Here we go
La-da-di-dup-dup die dy (c'mon, we're there)
On the radio
The system is gonna feel so fine

Pump it (louder) [6x]

And say, oh oh oh oh
Say, oh oh oh oh
Yo, yo
Turn up the radio
Blast your stereo
Right now
This joint is fizzlin'
It's sizzlin'
Right

Så oversettelsen:
SVART EYED ERT LYRIKKER

«Pumper Det»

Ha ha ha Pumpe det Ha ha ha Og pumper det (høy) [4x]

Vender opp radioen Sprenger Deres stereoRett

Niggas wanna hat på oss (som) Niggas er misunnelig (som) Og jeg vet hvorfor de hatin› på oss (hvorfor) Årsak
som er slik fabelaktig (hva) er virkelig på oss (c'mon) Ingen fått nuttin› på oss (ingen) Piker er all på oss,
fra London gir etter til den OSS (s, s)

Vi rockin› det (smittsom), apekattforretning (outrageous) Akkurat tilstår, Deres pike innrømmer at vi dritten

F-r-e-s-h Vi (fersk) D-E-F, det har rett vi def (klippe) Vi bestemt B-E-P, vi reppin› det Slik, vender det opp
(vender det opp) [3x] C'mon baby, akkurat

Pumper det (høy) [6x]

Og sier, å å å å Sier, å å å å Yo, yo

Vender opp radioen Sprenger Deres stereo akkurat nå Denne skjøt er fizzlin› Det Er sizzlin› Rett

(Yo, sjekker dette ut rett her) Dude wanna hat på oss (dude) Dude bekvemmelighet på opp (dude) Dude wanna
fungerer på opp Men dude blir lukkende som smak lukker (ned) Kyllinger sier, hun ain› t ned Men kylling
backstage når vi i by (ha) Hun liker mann på full (tosk) Hun wanna slag n› løp (errr) Ja, det er farten Som Er
hva vi gjør Det Er som vi er til E, da den EN til S Når vi leker De rister Deres esel Rister det, rister det,
rister det pike Sjekker De ikke bryter det, pikeÅrsak vi gonna

Vender det opp (vender det opp) [3x] C'mon baby, akkurat Pumper det (høy) [6x]

Og sier, å å å å Sier, å å å å Yo, yo Vender opp radioen Sprenger Deres stereo akkurat nå Denne skjøt er
fizzlin› Det Er sizzlin› Rett

Forbanner (forbanner) [5x]

Wow

Apl. de ap. fra Philippines Lever og dirigerer, vugge denne scene Bryte på ned for B-GUTTENE Og B-PIKER vente
gjøre deres tingsPumpe det, høy kommer på Ikke stanser, og beholder det goin› Gjør det, lar får det på Trekk
det !

Kommer på, baby, gjør det

La-da-di-dup-dup dør dy
På stereoen Lar de talere blåser Deres sinn (Blåser min sinn, baby) la det dra, lar
det dra Her vi drar La-da-di-dup-dup dør dy (c'mon, vi er der) På radioen systemet er gonna føler seg slik
bøtelegger

Pumper det (høy) [6x]

Og sier, å å å å Sier, å å å å Yo, yo Vender opp radioen Sprenger Deres stereo akkurat nå
Denne skjøt er
fizzlin› Det Er sizzlin› Rett

Spam,spam,spam

Her er noen av overskriftene i innboksen min:
"please your woman Guillermo"
Kristie here :)
dish. using oils.
Ok jeg burde skaffe meg spam-filter ja. Eller kanskje prøve å lage dikt av det? Sånn som Stanley Fish gjorde. S.F.lurte studenene sine til å tro at noen navn på en tavle var dikt. Jeg lurer på om jeg kunne gjort det samme.

Ting jeg har observert i dag

En due som bare løftet på den ene vingen.
En liten jente som sto ute i regnet i tyllskjørt og prinsessekrone.
En tenåringsjente med skaut eller hijab som snakket som en fjortis.
En spill på nettet som går ut på å banke opp en pc.
Flere politifolk foran et solarium.
Et tåkefenomen foran lærerhøyskolen som så ut som en omvendt tornadoformasjon.

Studiefrustrasjoner

Hva gjør du når veilederen din blir sykemeldt i det semesteret du tenker å levere masteroppgaven din? Du blir fortvilet, og sint på et eller annet som kanskje muligens styrer skjebnen. Du prøver å få ny veileder og krysser fingrene for at ting går bra. Du får ordnet en gave til veilederen, som plutselig har måttet forholde seg til en skummel sykdom. Du får de andre studentene hennes med på å spleise på gaven. Men når du ber dem betale svarer ingen.
Du tenker hva skjer videre, hvor vil jeg. Du begynner å lengte vekk, langt vekk fra alle frustrasjonene.

Så det er bare å bite tennene sammen og fortsette. Ingenting varer...

Om å være eksilstudent og om Natascha

Jeg begynner på et visst nivå å forstå hvordan mennesker uten oppholdstillatelse har det. Etter at jeg flyttet til Bergen fra Trondheim, ser jeg at du ikke har mange rettigheter som student fra en annen plass. Her i Bergen kan jeg sitte å lese på lesesalen, men må ha bruekrnavn og passord for å komme inn på det trådløse nettverket. Her finnes ingen åpning for gjester nei. Jeg kan heller ikke gå på do uten å bruke studentkortet fra uib eller hib, så her er det forskjell på folk.
For de som nå måtte få ekle bilder i hodet: Du må bruke kortet for å få opp døren inn til toalettet.

Jeg har ellersblitt fryktelig engasjert i saken om Natascha Campusch. Ikke minst fordi navnet er så vanskelig å få stavet riktig. Jeg tenker på at Natascha satt i fagneskap mens jeg gikk på folkehøgskole. At hun var innelåst når jeg begynte universitetet. Jeg tenker at jeg etter dette ikke skal tenke at jeg ikke opplever noe, når det finnes unger som holdes fanget. Jeg syns ellers folk kan slutte å spekulere i hvorfor Natascha ikke rømte før. Jeg tror det var fordi hun måtte være sikker på å ikke mislykkes. HUn måtte gradvis få kidnapperen til å stole på at hun ikke forlot ham. Tross alt er det snakk om en fyr som kontrolerte hvordan hun renset tannbørsten sin.

Debatter

Jeg leste i dag at en sosiolog mener det er noen få mennesker som snakker for mye i media. Hun kaller dem skravlere og setter dem i ulike kategorier. Noen er også med i flere kategorier som feks. A. Lysbakken som både er politikerskravler og Bergensskravler. H.Uri er en fremadstromende skravler, og K. Willock en syvende far i huset skravler. Er det bare meg eller er dette et bra Barne-tv konsept?
En slags versjon av Fragglene feks:

Kom og syng en sang.
Skravle gjør vi dagen lang.
Vi er godt i gang
i vårt skravleberg.

Forresten tror jeg at jeg har funnet en ny kategori skravlere: Unge gutter på universitetet som tar seg en pils skravlere.

Sommerklipp

Jeg er i den situasjonen at jeg ikke vet når jeg får masse penger neste gang. Lånekassen har lukket døren, så nå bør jeg få ræven i gir og skrive ferdig oppgaven. Ellers har jeg nå blitt introdusert for dating verdenen to ganger. Jeg har også vært på rikmannsstedet Milde og bodd i et naust. Tror jeg må lese den Jon Fosse boken med samme navn (naustet altså).Jeg har fått en trist melding om at en jeg setter veldig pris på har fått kreft, og ber til alle guder og makter om at alt skal gå bra.

Å være evig student:

-Er å hele tiden tro man snart er fremme, men når man kommer rundt svingen er det en ny sving. Er å ikke vite om man får pengestøtte for et nytt semester.
Er å være lei betegnelsen semester
Er å prøve å skaffe jobb, hybel og samtidig finne gode leserutiner.
Er å tenke på den gangen man trodde man visste alt man trengte å vite for å klare seg i verden.
Er å lure på hva som brast så høyt.

Vesle Virgil

Her er noen replikker alle burde gjemme i hjertet sitt:

"Men hvorfor er du født egentlig Carl Emil?
"Det vet jeg ikke, det er det bare moren min som vet."

"Jeg leste en bok en gang, om en mann som fant en skatt.
I boken sto det at han fant skatten fordi han var så snill."

Rapport fra Åshild

Jeg kan nå komme med følgende oppdateringer i livet mitt:

Jeg har begynt på et nytt kapittel i analyse, og håper å få levert hele analyseskiten på onsdag.
Jeg har fått jobb (tror jeg) i et bofellskap for psykisk utviklingshemmede.

Jeg har flyttet hjem til foreldrene mine (hvor lenge blir jeg, følg med følg med).
Jeg har fått to nye msn venner, som er svært ivrig på å chatte med meg.
Jeg har blitt fadder, og fått et fint bevis på at jeg er det.

Ellers kjøpte jeg to skrivebøker/loggbøker for en uke siden. Den ene har hvite og lilla sauer på seg. En av sauene har dessuten ekte ull, eller noe lignende. Så jeg er nå den stolte eier av en loggbok jeg kan stryke og klappe på. Litt sånn som endel pekebøker til småbarn.

Nytt morsomt ordfunn

I dag lærte jeg et nytt ord: Poppingsforløp. det er den tiden popcornet popper.

Nå flytter jeg snart

Jeg har nå pakket tingene mine i banankasser,og svarte søppelsekker. På onsdag kommer pappa med flyttebil, og så bærer det over fjellet. Jeg gleder meg til å være fadder for lille Annabell, som skal døpes den 28. mai. Hun skal få sangbok av meg, og jeg skal ta på meg oppdraget å lære henne "stakkars mann", sangen. Den opptrådde lillebroren min med som fireåring på alle familieselskaper, med stor suksess. En annen barnehit er dyrene i Afrika, og ikke minst Amandus dokkemann.

Dokumentar

Jeg er grunnleggende skeptisk til alt som blir forhåndsannonsert som fascinererende,eller gripende. En gripende roman er foreksempel stort sett en dårlig roman sett med mitt blikk på verden, (ja det er fordomsfullt jeg vet det). I går så jeg likevel en dokumentar på tv 2, som var fascinerende. Den handlet om ungen i mors mage, og jeg husket tilbake til den engsjerte biologilæreren min som lærte oss om morula og blastula stadiet. Det jeg likte best i tv2 dokumentaren var to ting: Et tredimensjonalt opptak av et foster som lekte med nesen sin, og at kommentatoren sa at eneggede tvillinger hadde det morsommere enn andre i livmoren. De kunne nemlig gripe etter hverandre. Fosteret kunne forresten også hikke, men hikket uten lyd.

Overganger

Om tre uker tar jeg med meg alle tingene mine og flytter hjem for en liten periode. Akkurat nå er mye usikkert når det gjelder jobb, når jeg skal bli ferdig med oppgaven, og ikke minst, hvor blir jeg boende. Jeg merker at til tross for at jeg ofte har vært lei av Trondheim, så er det en viss trygghet i å være her også. Men jeg tror litt endring i hverdagen gjør seg, om det ikke er de store omveltingene.

Det går så treigt

Nå treffer jeg hele tiden folk som er i sluttspurten på oppgaven. Jeg derimot hater alt jeg skriver for tiden. Ingenting flyter, det blir bare fraser, på fraser, og enda flere fraser. Føler at den delen av hjernen som tar seg av vitenskapelig skriving nekter å samarbeide. Jeg er så lei, jeg er så lite motivert. Så nå sitter jeg alene på lesesalen. Jeg har en og en halv side igjen og jeg har skrevet den samme setningen minst ti ganger. Jeg orker snart ikke mer.

Flanør

I dag på bussen opp til Dragvoll bestemte jeg meg for å telle gravemaskiner og heisekraner. Er nok litt påvirket av Olaug.
Jeg telte tre gravemaskiner og to heisekraner og oppdaget at det å se ut av vinduet når du tar bussen, kan føre til at du oppdager ganske mye annet rart også. I dag så jeg foreksempel et lite uthus med parabolantenne. Kanksje det kan være et nytt prosjekt, å telle parabolantenner jeg ser på veien til universitetet.

Vi lever i pisspreikets tidsalder

Disse ordene overskriften fra Ragnar Hovland ,kom jeg på når jeg fikk tips om denne hjemmesiden.

Duste senut-I (les baklengs)

Hvis du får lyst til laste ned den nye versjonen av senut-I kan det hende at du får en ubehagelig overaskelse. Det fikk jeg. I går skulle jeg oppdatere min versjon og nå påstår maskinen at jeg ikke kan bruke programmet fordi det er skadet. Utrolig effektiv måte å gjøre meg irritert på.
Særlig med tanke på at jeg hadde kjøpt noe musikk som lå der og som kan være tapt nå. Dumme lydprogram.

Mandagstanker (eller kunsten å utsette masteroppgaveskriving)

Jeg har innsett at jeg ikke kan slåss med tiden. Om to år fyller jeg 30 år. Forhåpentligvis er jeg da i full jobb, og kanskje har jeg noen å dele seng og leilighet med... Jeg har begynt å få den store skjelven angående sommerjobb, eller arbeid generelt. Prøver å kvinne meg opp til å ringe angående noen jobbannonser, men er redd for å si noe dumt. Æsj livet som voksen er krevende. Hvor ble ungdomstiden av? Men det finnes noen lyspunkt i livet også. Jeg kjøpte dongerikjørt (eller heter det denimskjørt, er ikke helt inne på de klestermene merker jeg) på Fretex i går. Fikk jakke til bursdagen og den passer så bra til skjørtet. Har også jøpt en Vamp cd til, så nå har jeg snart alle cdene med dem. I dag skal jeg levere ny tekst til veiledning. Så livet går fremover om noe langsomt av og til.

e-post dysleksi

Jeg har oppdaget at jeg ofte stokker om på bokstavene når jeg skriver e-brev og bloggmeldinger. Jeg kan for eksempel skrive ejg istedenfor jeg, og legger gjerne til en y på steder de ikke burde være. Dette gjør meg litt skamfull. For jeg er ikke kjent for å ha dårlig ortografi. På vitnemålet mitt fra første klasse på barneskolen står det at "Åshild leser flytende". Jeg ser på meg selv, som en som er god på/i rettskriving. Men denne forestillingen har fått en del skudd på bauen i det siste. Særlig når jeg er på veiledning og får vite at jeg må legge til et "på" hvis jeg skal skrive "måte". Så er jeg elendig på komma. Hva skjedde, hvor gikk det galt? Hvem er jeg nå ?
Når jeg skriver dette er jeg forresten blitt 28 år. Det er altså 21 år siden jeg leste flytende.

Nytt nurk

Nå er barnet til Ingunn og Peter født, det viste seg å være en datter.
I helgen reiser jeg til Bergen for å se og holde henne. Lurer veldig på hvordan hun ser ut og er stårlende fornøyd med at hun er født i mars.

Barnesitat

Jeg starter herved en innsamling av morsomme barnesitat. Eller mer presist barnesitat jeg ler av, eller burde le av, eller bidragsyterne ler av.

Her kommer mine bidrag: Da fetteren min var liten slet han med den berømmerlige skj og kj. lyden sånn at ordet kjeks ble uttalt seks og kunne oppfattes som ordet sex.

En gang han hadde fått masse kjeks kom han med følgende replikk:"Åh det var så godt med sex at æ orke ikke bolle".

En annen morsom ting bidro jeg selv med som fireåring. Lillebror Magnus hadde nettopp kommet til verden og mine foreldrene hadde gitt meg en plastbadekrokodille. Den skulle visst hjelpe meg til å ikke bli så sjalu på den nye lillebroren min. Noe jeg faktisk ikke ble (sjalu altså). Når noen får barn og det er andre barn i familien er det alltid artig å snakke med de som er blitt storesøsken og gjerne stille litt opplagde spørsmål som : "Hva har du fått i dag". Jeg fikk dette spørsmålet av en slektning og svarte: " en krokodille" , så mye betød den broren altså.

Navneting

2006 © Statistisk sentralbyrå

Jeg har nettopp oppdaget ar navnet mitt ikke er så populært. Ser ut som jeg hadde vært mer populær om jeg hadde blitt født på 40 tallet. Har dessuten funnet ut at det er 10 personer som heter Åshild Margrete. Ellers liker jeg navnegrafen min fordi den minner om litt om fjellet Lyderhorn som jeg ser fra stuevinduet mitt hjemme i Bergen.

Åshild irriterer seg over tv2 på kvinnedagen

I dag så jeg noe som gjorde meg skikkelig forbanna. God morgen Norge hadde et intervju med redaktøren av Rosa Prosa, en bok jeg skal lese, ja det skal jeg. Vår Staude satt der og turde (eller lot som hun ikke turde å si ordet" tehtåk. Så måtte den mannlige programlederen si det og Vår sa at hun var jo så blyg. Så intervjuet de Tonje Tornes og Marita et eller annet, om dette med jenter og tehtåk.
Vår var kritisk under hele intervjuet, og trakk frem en tekst som hadde provosert henne. Til slutt spurte de om pappaen til Tonje, Rune Larsen hadde lest boken og hva han syns om det hun gjorde. En ting er å være skeptisk til at noen klarer å lage provoserede litteratur om jenters seksualitet. Det kan jeg tåle. Men at de trekker inn Tonjes far som ikke har noe med denne saken å gjøre syns jeg er usaklig Nei nå skal jeg boikotte god morgen Norge. De kunne ihvertfall spart seg det kritiske intervjuet på kvinnedagen.

Gratulererer alle som tilhører den kategorien forresten (kvinner altså)

Jeg blir snart tante.

Ikke på ordentlig da, med mindre lillebror Magnus har noen hemmeligheter jeg ikke vet om. Nei, Ingunn min gode, gode venninne har termin denne måneden. Bare så synd at hun bor i Bergen og jeg her i Trondheim. Men jeg får se ungen i mai, for da flytter jeg sannsynligvis til Bergen. Jeg er så spent på om det blir gutt eller jente, hva barnet skal hete og om hun/han vil ligne mest på Ingunn eller pappa Peter, eller være mest lik seg selv. Jeg har dessuten begynt å spekulere selv i om jeg noen gang blir mor, og hvordan de barna blir. Ja fremtiden er en rar ting.

Ønskeliste

Jeg vil :

1.Det ikke bare skal stå 0 comments under blogsinnleggene mine.
2.Finne en mann som kunne tenke seg meg, og som jeg kunne tenke meg.
3. Bli ferdig med den forbannade analysedelen av oppgaven.
4. Skrive en bok som noen vil gi ut.
5. Få masse penger helt uventet.
6. Få drømmejobben.
7. Unngå trekk i leiligheten

Statusrapport

I går tenkte jeg at jeg aldri vil skrive skjønnlitteratur mer. I dag tenker jeg at jeg må skrive ferdig masteroppgaven. I går lurte jeg på om jeg må bite i gresset med det sure eplet og flytte fra Trondheim i mai. I dag og ellers i uken har jeg lurt på hva det skal bli av meg. I dag så jeg på Dr. Phil som kjeftet på en dame som misbrukte piller. I dag så jeg på Dr. Phil som irettesatte en mann som brukte nesten alle pengene sine på krigsleker. I dag tenkte jeg at dette er jo en fin utnyttelse av tiden Åshild. Å sitte å se på amerikanske suspekte psykologer på TV.

Men i dag er det Emil i Lønneberget og det liker jeg. Så er det Gilmore girls som er min yndlingsserie. Tv min tv hva skulle jeg gjort uten deg.

Hyllest til mormor.

Mormor du var god, mormor du var toppen. Mormor født på dagen vi adopterte fra Amerika med rosa hjerter. Mormor du var redd, mormor du glemte. Men du var min og jeg savner deg. Jeg tenker at i år kunne vi hatt en stor fest for deg. For år hadde du fylt 85. Jeg kunne gi deg et bilde med små barn på. Jeg kunne gi deg et bilde med meg og lillebror. Eller jeg kunne spilt for deg, selv om det kunne bli falske toner og alle intervallene ikke ville være helt presise. Jeg hadde likt å ha deg her nå når jeg snart er ferdig masterstudent. Men vi mistet deg lenge før det. Vi mistet deg til sykdommen som gjorde at du glemmer. Vi mistet deg kanskje til en feilkobling i genmateriale bare et defekt gen. Vi visste ikke hvor mye som lå der i hukommelsen din.


Mormor vill fylt 85 år den 14, februar.

Fyllingdalen goes Sweden

Min bardomsdal har visst også noe svenskt i seg. For alle uninvidde kan jeg opplyse om at oldefaren min på farfars side var Svensk.

Hurra for følgende:

1. At jeg er ca halvveis i analysedelen av masteroppgaven min.
2. At jeg har endelig har fått lysterapilampe
3. Det var litt sol i går.
4. Snart er det vår.
5.At Ingunn snart blir mamma (gleder meg, gleder meg).

Døgnrytme

Jeg tror det er noe alvorlig feil med mitt indre ur. I går våknet jeg etter bare fem timers søvn. I dag klarte jeg å forsove meg. Ikke det at jeg på død og liv må stå opp tidlig men det hadde jo vært greit med litt rytme døgnrytme i livet. Er ellers ganske lei av det meste for tiden. Sånn hadde jeg det før jeg dro til Trondheim også for snart sju år siden. Nei januar er ikke min måned nei.

Adoptivtiger

Jeg har fått en virituell adoptivtiger (se litt ned på siden til høyre). Han heter Kilian et navn venninen min hadde tenkt å gi sønnen sin helt til hun fant ut at navnet betyr "problemer". Men det er et fint tigernavn syns jeg.

Pc opprydding

Når jeg fikk pc en gang i begynnelsen av min karriere som skrivende masterstudent tenkte jeg at den tålte masse. Jeg la inn en haug med musikk og laget artige kategorier som "diverse relativt rolig musikk i ulike sjangre" og "korverk og opera". Dette ble etterhvert for mye for min stakkars maskin som dessuten måtte tåle at jeg la inn alle mine lydopptak i vaw fil. En dag bet jeg tennene sammen og begynte å slette. Lyden av bosset som tømmes på pc en er en opplevelse i seg selv(tenk noen har sittet å laget den). Så har jeg prøvd flere ganger å rydde opp via "rydd opp" funksjonen (hvorfor fins ikke den for rommet mitt?). Men da nekter maskinen plent å gjøre noe. Som den kvasidatapersonen jeg er prøvde jeg meg derfor på degfragmentering. Men maskinen nekter plent. Jeg må slette flere filer, også jeg da som har slettet så mange filer allerede. Nei min foreløpige teori er at pc en er på vei inn i trassalderen. På samme måte som fiolinen min en periode oppførte seg som en vanskelig tenåring: Sur og lite samarbeidsvillig. Jeg hadde aldri så mye problemer med den som etter den var rundt 13 år. Nå som den er 16 oppfører den seg litt mer sympatisk ihvertfall.

I natt blåster det masse utenfor vinduet mitt (og sikkert utenfor mange andre sine vinduer og for den saks skyld. I dag når jeg våknet hadde sykken min veltet og det var trebiter overalt. Syns det bør roe seg snart. I dag fant jeg denne linken på en Linas venner sin blog. Så her vil jeg gjerne viderefomidle den. Sånn at alle vet hvorfor jorden kommer ti å gå under. Men det likevel er håp for Tora om hun flytter til Australia.

Back in business

I dag reiser jeg hjem til en kald hybel men gleder meg faktisk litt til å begynne på siste innspurt. Har noen dager på å skrive ferdig kapittelet om ansiktsteori så det blir mest skriving fremover. I går så jeg en bra film. Nemlig denne .
Det var filmen sin det.

Juleferie

Før når jeg var liten var jeg ikke så begeistret for romjulen. Da var jo gleden og forventningene over og alle pakkene åpnet. Nå har jeg begynt å sette mer og mer pris på denne tiden. Faktisk begynner jeg og å se frem til litt lettere middager og. I dag har jeg bestemt meg for å skrive minst en side på analysekapittelet mitt om ansiktsteori og sosiale relasjoner. Tenkte å "belønne"meg selv senere med å se en film.

Julebrevblogg

Kjære alle dere som leser denne bloggen.

Dette året som snart går mot slutten har vært relativt stillestående i forhold til flere andre år. Egentlig ganske deilig men litt uvant og. Jeg tar meg selv i å tenke at nå er det jammen lenge siden jeg var på kafé eller for den saks skyld skrev noe annet enn faglige ting. Jeg jobber nå på overtid med masteropgaven min. Har nå endelig funnet en god vinkling som også veilederen min var fornøyd med. Noe som resulterte i mail fra veileder med tittelen "hurra for Åshild". Jeg er generelt svært priviligert som har en utrolig inspirerende, tålmodig, ganske morsom og snill veileder som tar meg på alvor. I år har jeg og blitt med i noe som heter veiledning i team. Det består av to veiledere min veileder Marte og Torlaug og deres studenter. Alle sammen er norsklærere eller noe i den retningen, så jeg er den eneste som bare er norsklærerbarn eller fhv. norsklærerbarn. I denne gruppen er flere med å vurdere tekstene våre, veldig inspirerende og spennende. Men jeg har jo fått tid til andre ting også. I høst var det UKA og det betyr konsertspilling med symforch. I år spilte vi Sibelius fiolinkonsert med solist Elise Båtnes og Stravinskis Petrusjka. Ellers har jeg kuttet et kraftig ned på vervene mine, men sitter i styret for Lucas forum for tilgjengelighet, som arbeider en del med mennesker med funksjonshemming. Julen feirer jeg hjemme med familien. Vi får besøk av min tante og to fettere. Den snille pappaen min drar til Årdal for å være med farfar fordi det sitat "e for gale at han skal sitte alene på julaften". Syns det var en ekte juleglede ja. Ønsker alle en strålende jul og at 2006 blir begivenhetsrikt.

Barn og navn

Dagens replikk fra fire år gamle Yara:

"Mamma jeg vil ikke hete Yara Angela. Jeg vil hete Yara
med prinsessekjole".

Glitter og skriving

Jeg har funnet opp en ny diskurs. Juleoppgaveskring. Det handler om å lage seg en koselig atmosfære av julesanger på i-tunes, brenne kongerøkelse og ha et glass gløgg med rødvin og drikke slurkvis av. Så blir det så mye koseligere å skrive frasene, definere begrepene og prøve å få ting til å henge sammen. Jeg skal på veiledning siste gang før jul på Luciadagen og vurderer å ta på meg glitter .
Og i neste uke er det hjem til Bergen-hurra.

Ting jeg har gjort som er litt stilige i livet.

Tenkte jeg skulle lage en liste over ting jeg har gjort i livet som kan gå under paraplyen "å så spennende" (dette skal sies samtidig som man sperrer opp øynene og klapper hendene sammen).

1. Hatt en rosa amerikasykkel og faktisk syklet på den i Miami.
2. Sunget i tre operaer (den ene var riktignok en barneopera og jeg var danser, men slike detaljer kan man ikke bry seg om).
3. Vært på turné med en falleferdig buss og en tysk bussjåfør som var over 60 og elsket tekno.
4. Spilt i Grieghallen opp til flere ganger (som glad amatør)
5. Spilt hardingfele et år.
6. Vært med å pusse opp en barnehage i Rakvere i Estland.
7. Gått på forfatterskole.
8. Fått et dikt publisert i en antologi fra Samlaget, pluss en cd og en antologi utgitt av poeten.no.
9. Jobbet ni somre i den norske bokbyen a/s sammen med en del folk som nå er etablerte forfattere.
10. Blitt gode venner med folk som har utgitt bøker.
11. Sitter i diverse kommitéer, styrer, råd og utvalg.
12. Laget denne bloggen

Og enda er jeg ikke halveis i livet en gang,

Morsomme ting

I går tenkte jeg på fugler. Det vil si jeg tenkte på fuglesanger, altaså ikke kvitter men sanger om fugler. Jeg tenkte at de fleste sanger om fugler er dialogsanger. For eksempel den med "Alle duene: En jeger dro en dag av sted og bue og pil det hadde han med. Men duene ante ikke hva som skulle skje de fløy omkring mellom trærne.

Ref: Hvor er du?
Her er jeg?
Synger du?
Det gjør jeg (OSV)

Så langt er dette den mest absurde fuglesangen. Hvem spør "hvor er du"? Er det jegeren og i såfall hvorfor svarer duene? Hvorfor spør jegeren om duene synger? Er ikke det ganske åpenlyst og burde ikke han som jeger har en viss minstekompetanse.

En annen fuglesang med dialog er "Lille måltrost". Jeg legger spesielt vekt på siste verset her (tror jeg det er) Lille måltrost, lille måltrost har du tre eller to (gjentas to ganger)

Måltrosten: Jeg har tre som er flinke og en som er god. Langt inn i skogen den grønne.


Måltrosten har altså fire barn og tre av dem er flinke og den siste er god. Jeg merker at jeg har lyst til å være en sånn "en som er god" datter. tror jeg har ganske bra potensiale til å klare det også.

Den siste fugle sangen er den om jøken der gjøken bortsett fra på slutten bare svarer med ko-ko. Det er og en ting jeg vurderer sterkt å prøve neste gang noen spør meg om noe dumt, eller jeg er på et møte der det ikke skjer noe konstruktivt. Da skal jeg svare med lange sørgmodige ko-ko.

Undring

Jeg lurer på om ordet ihvertfall egentlig finnes. Hver gang jeg skriver det på pc en min så instisterer den på å dele ordet så det blir i hvert fall. kanskje det er et dårlig ord å bruke i faglige tekster men det faller veldig naturlig for meg å bruke det ordet. Det gjelder ordet ellers også som i: "Ellers har jeg det bra" .. Jeg burde jo kvitte meg med slike uvaner.Men det er ikke lett.

Åshild funderer over det meningsløse.

Hva er det egentlig jeg driver med her på denne bloggen? Inbiller jeg meg at folk bryr seg? Er vi blitt så eksibisjonistiske i vår tid at vi gjør hva vi kan for å bli sett av alle? Ja jeg vet jeg skyter meg selv i foten så blodet spruter. Jeg vet det. Men i dag lurte jeg litt på om dette er et prosjekt jeg bør legge ned. På en annen side, hvorfor kan ikke noe være meningsløst og?

Presseklipp

Heltinnen har gjort seg synlig i media og føler hun fikk fram sine poenger om forfatterskoler. Ellers venter jeg på at mine poetiske krumsring skal bli ivaretatt og foreviget i magasiner og lydmedia.
Fortsettelse følger.

Tilstandsrapport

Det skjer en del i heltinnens liv ,(selv om hun fremdeles er ledig på markedet og vurderer drastiske tiltak for å få slutt på dette). På tirsdag ringte studentavisen, med navnet som en gang ble forvekslet med et pornoblad og spurte ,om jeg kunne uttale meg om forlaget A sin forfatterskoler. Som den eksibisjonisten jeg er sa jeg selvfølgelig ja men ba dem ringe på onsdag istedet. Intervjuet foregikk via telefon og jeg fikk frem at jeg mener forlaget kan ha et alibiproblem men at dette ikke skaper strømlinjeformede forfattere (hva nå det måtte være). Har og argumentert for at det burde vært en forfatterskole ved det skapende universitetet. Ser dessuten ut som jeg får noen dikt på trykk i et av litt-vits mange magasiner. De leker nemlig veldig strenge forlagsredaktører men er snill mot meg.

Mer om Åshilds kariere senere på denne bloggen.

Åshild raser over dumme overskrifter.

I siste rednU neksuD er det noen som kritiserer forfatterskolen til forlaget A. Fordi det ikke er forlaget A sitt ansvar på lage forfattere. Jeg lurer bare på hvor mye man vet om dette før man setter i gang en heksejakt av den sorten. Jeg er ikke enige i det nødvendigvis er slik at de skreddersyr forfattere. Hvordan skulle de klare det egentlig? Gi studentene klare instrukser om hvordan de skal skrive etter en oppskrift? Hva med NRK som ofte har hatt kurs for sine kommende annsatte? Vil det si at de skreddersyr programledere? Er alle programlederne der like. Nei jeg blir litt irritert av alle som er så bekymret for at skrivingen ikke blir original nok og at det å skrive sammen ødelegger kreativiteten. Det er noe stort bullshit og vi burde slutte å leve i forrige århundre.

På vegne av vannvittig mange vil jeg si: Slutt å syt og skap noe istedet. Så kan du jo se om du kan skape noe av ingenting.

Heia de rød-grønne

Fint at vi slapp K.M som statsminister men jeg har likevel noen spørsmål: Hvorfor heter det rødgrønn og ikke grønnrød regjering når de røde er i flertall?
Blir Kristin undervisningsminister ?(jeg vil det ,heia Kristin, heia Kristin). Vil skolene nå endelig bli pusset opp? Vil studentene få m,er studiestøtte. Krsitin sa forresten at det var viktig å ta vare på folk fra barnehage til doktorgrad. Vis oss det da Kristin GO,GO,GO.

Linas blogg

Siden Lina har publisert så vakre bilder og dessuten har betegnet meg som boknerd (noe som minner meg litt om den gangen jeg fikk betegnelsen vestlandssurrealist) får denne posten en link til Linas hjemmeside.

Når folk blir kjente eller annerkjente.

I dag har jeg tenkt en del på det å bli kjent. Jeg tenker spesielt på de personene jeg har kjent før de ble kjent og at jeg gjerne ikke har så mye kontakt med dem etter at de blir kjente. Så tenker jeg på om jeg skal sende en tekst inn til et sted der jeg kanskje kan få noe publisert men der det er litt vanskelig. Jeg syns jeg fortjener å få publisert en tekst et sted. Men så blir jeg redd for at jeg skal være den eneste som mener det og ikke er bra nok. Da er det liksom mye lettere å ikke ta noen sjanser. For jeg hater jo å bli skuffet. Jeg innser jo at dette ikke er en strategi som er lur om man faktisk ønsker å skrive en bok flere enn den nærmeste familien vil lese. Skulle ønske jeg hadde en god rådgiver eller noe sånt.

Uproduktiv dag.

I dag har jeg vært særdeles lite motivert for å skrive oppgave og lurt på å slutte med alt. Har sett på flybilletter til Bergen og funnet ut det er billig å reise med fly nå. Så billig at det nesten er synd å ikke reise minst seks ganger i året hjem til ho mor og han far. Eller bare reise til et annet land. I dag så jeg forresten et program om innvandring der de sa noe om at alle som har satt spor etter seg i Norge egentlig er tredje eller fjerde generasjons innvandrere. Grieg var en slik innvandrer med forfedre fra Skottland. Jeg er jo selv fjerde generasjons innvandrer fra Sverige. Derifra har jeg jo det kule etternavnet som jeg har funnet ut kan komme fra guden Odin. Kanskje jeg skal begynne å si det. At jeg stammer fra ham. Men det er vel egentlig litt nerdete å si, mer nerdete enn kult. Nei nå må jeg snart begynne å gjøre noe fornuftig. Tror jeg jobber hjemme noen dager, for å se om det hjelper. Da har jeg ikke tilgang på internett og det tror jeg er lurt.

Frustrasjonslogg

I helgen så jeg Fucking Åmål og har dermed lyst å komme med følgende utbrudd ispirert av verdens kuleste svenske fjortis:

Hvorfor går jeg på fucking, jævla kuk universitetet og skriver den helvetes forbanna oppgaven min. Hva gavner det egentlig samfunnet. Hvor går jeg etterpå. jeg er så lei,lei, møkkalei. Tror jeg skal rømme. Men aner ikke hvor og det er et annet dillemma. Jeg har ingen steder å rømme til uten hjem og det er nesten like frustrerende som å skrive en oppgave og ikke få noe til.

Heia Marit

Jeg hermer etter en som hermer fordi dette innlegget bør få mange, mange lesere. Takk Marit og Olaug.

Gallup

Hvorfor spør alle gallupfolk etter meg? Hvorfor er det akkurat jeg som blir spurt hver gang jeg er hjemme hos mamma og pappa og noen ringer som skal gjøre en markedsundersøkelse? Av en eller annen grunn vet de og om jeg er hjemme hos foreldrene mine eller på hytten.Så jeg er paranoid med god grunn. I sommer ringte de og sa jeg var valgt ut til å være med på en internasjonal undersøkelse. De visste navnet mitt og de visste at jeg var på hytten. Hvem er disse folkene? Hva vil de meg egentlig? Og jeg gir dem viljen deres. Så nå har jeg besvart spørsmål om norske skog og samfunnsansvar med mine egne ord. For sikkerhets skyld så klisjéfylt jeg kunne. Hva legger jeg i ordet samfunnsansvar. Ha, jeg må le, jeg må himle med øynene og smile overbærende. Hva legger du i ordet samfunnsansvar?... Barnevakt legger jeg i det ordet. Så kan folk tolke videre utifra det.

Skolen til mammaen min.

Jeg må skryte litt av de skjønne barna min mor er ansvarlig for på Apeltun skole.
Her er to av dem sammen med I.M. Eriksen som lærer at unger i dag ikke er kunnskapsløse.Så der fikk hun den.

Tidsfordriv.

Her er en morsom lenke. Her er og en artig ting. Folk er kreative ja.

Møkkafilm

Vil bare fortelle alle i hele verden at The Island er en møkkafilm. Selv om Scarlett Johanson er helt nydelig og Ewan Mc Gregor ikke ser så verst ut han heller så redder ikke det filmen i det hele tatt (og en dårlig film kan bli reddet av at skuespillerne er fine å se på etter min mening). I fremtiden altså 2019 er det mulig å klone seg selv og bruke klonen for å få nye organer etc. Klonene selv vet ikke at de er kloner og går rundt med hvite klær og Puma joggesko på et sted der de er isolert fra verden utenfor(hva er det med joggesko i Science fiction filmer). Folk søker fremdeles via msn og det finnes jernbaner eller en eller annen form for transportmiddel som går over hodene på folk. Hele filmen er som en nesten to timer lang reklamefilm. Så ligg unna det finnes så mye annet du kan gjøre.

Telefonplagere

I går fikk jeg telefon fra nelleppaC som lurte på om jeg hadde barn under ti år. Jeg svarte at det hadde jeg ikke og da lurte damen i telefonen på om jeg var interessert i å få gratis bøker. Antageligvis trodde hun jeg var en sånn person som bare leste bestselgere og jeg lot henne tro det og. Faktisk måtte hun snakke i fem minutter med meg uten å få napp. Men det er egentlig bare til pass når de ringer sånn.

Ny frisyre

Jeg har fått ny frisyre og er nå kvutt sukkersøt ungpikelooken min. Det er litt uvant særlig fordi jeg ga klipperen fritt spillerom til å lage en litt rar lugg. Uansett ble det ganske så tøft om jeg skal si det selv. I morgen drar jeg tilbake til Trondheim og alle pliktene mine der. Sommeren har som vanlig gått fort og nå er det siste innspurt. Har laget en blogg for masteroppgaven min og håper det hjelper litt.

Blakk

Jeg har ikke fått lønn og har følgende dillemmaer:
1: Skal jeg purre siden det faktisk har gått fem dager siden jeg var ferdig å jobbe?
2: Skal jeg vente til i morgen og se om det ordner seg da?
3. Når er det greit å etterlyse pengene sine?

Et annet dillema er alle som venter på penger fra meg, huseier, strømleverandør og noen til.
Dette gir meg en veldig ekkel følelse av å ikke kunne gjøre opp for meg. Så lønnen bør være på konto i morgen.

Åshild er frusrtert over oppgavens trege fremgang.

I dag prøvde jeg å skrive litt på masteroppgaven min. Jeg har ikke tenkt så mye på den i det siste, så jeg tenkte at nå er det vel tid for å la ferie være ferie og begynne. Men det gikk ikke. Jeg prøvde alt fra å skrive uten å tenke, til å klippe og lime fra andre ting jeg har skrevet før. Det som kanskje er mest skremmende med skrivesperre er alt jeg vet om det. Jeg har lest sikkert ørten fjørten artikler om hva man skal gjøre hvis man får skrivesperre. Så hjelper de ikke en døyt. Så akkurat nå er jeg litt irritert på alle som gir gode råd om skriving og hvordan takle skrivesperre. For det står ingenting i de bøkene om hva jeg skal gjøre når jeg har en god idé og ikke får skrevet den ned. Nei nå på jeg snart få en eller annen form for input. Gjerne i form av ros som egentlig er litt ufortjent. Ellers har jeg oppdaget at det er et mønster i måten folk reagerer når jeg forteller hva jeg skriver om:

Folk: Hva skriver du oppgave om?
Jeg: Om hvordan forfatterstudenter kommenterer hverandres tekster.
Folk: (Ser ned i bakken, ser ut som spørsmålstegn)
Jeg: (Prøver å forklare mer men gir opp)
Folk: OK (halventusiastisk)

Turistinformering

Jeg har nå sittet på turistinformasjonen i Fjærland noen dager og funnet ut at utlendinger er kunnskapsløse. Det er selfølgelig ikke alle som er kunnskapsløse og egentlig trenger ikke jeg snakke for hva vet jeg om Nederland, eller Japan for den saks skyld. Men fordi de (turistene altså) sannsynligvis ikke vil lese dette så benytter jeg anledningen til publisere de beste spørsmålene:

Hva kan vi gjøre i Svolvær? (Jeg er nå i Sogn og fjordane)
Når går båten som går langs hele Sognefjorden?
Har de tv i denne bygden?
Når går toget fra Nordland til Bremen (denne fikk ikke jeg men den er verdt å få med).

Rapport fra en bokjunkie

Nå har jeg fullt en liten svart koffert fra Obs med bokbybøker. Etter å ha måttet gjøre et selektivt utvalg har jeg nå kommet frem til et bokkjøp på ca 2000 kr. Men det er det verdt.
Vil dessuten anbefale folk å gå inn på denne siden for å se hvor jeg har jobbet de siste fem somrene.Jeg blir flau av å tenke på hvor mye jeg har jobbet der og litt lei av maset om at jeg er der hvert år. Men det må jeg vel regne med.

Lanekassen

I går fikk jeg melding om at jeg får lån fra lanekassen. Det vil si det sto at søknaden var behandlet men før jeg kunne få penger måtte jeg skrive under og bla, bla bla. Foreløpig har lanekassen og jeg et ganske greit forhold men det forandrer seg vel etterhvert. Da blir det jeg som betaler dem og ikke omvendt. Nesten som foreldre som blir gamle og barna som tar seg av dem. Også jeg som ikke aner hva jeg skal bli. Ellers vet jeg at lanekassen mottar så mye papir (eller mottok så mye papir) at det er nok å fylle et ca 10 kvm. stort rom fra gulv til tak . Men den kunnskapen er egentlig ikke nyttig for meg.

Spørsmål til filosofene, kunsthistorikerne, biologene og science -fiction entusiastene

Er brude ferden i Hardanger egentlig brudeferden på Sognefjorden?
Finnes det tusenbein med tusen bein?
Kan en fisk føle smerte?
Vil vi en gang kunne leve i 200 år?
Kan vi noen ganger klare å reise i tid på en eller annen måte.

Bøker jeg har kjøpt.

Siden det ser ut til å være en bloggtrend å fortelle hvilke bøker man kjøpte sist så kommer mitt bidrag her.
Jeg har foreløpig lagt til side bla.disse godbitene fra Den Norske bokbyen i Fjærland:

1. Rasende kasteller av Barrico
2. Om gud av Jonas Gardell
3. To diktsamlinger av Nils Øyvind Haagensen
4. Apokryfene
5. Mor og Medusa av Sissel Lie
6. Lovsang av Kathrine Grøndahl

pluss mange fler

Rapport fra vestlandet

Nå har jeg solgt masse bøker og prøvd å forklare kunder hvorfor bøker som kostet 39 kr på 80 tallet blir dyrere senere selv om de er brukt. Jeg har vært ute på fisketur uten å få noe fisk og fått dårlig samvittighet for alle turene jeg ikke har dratt på.
Har funnet ut at jeg er glad jeg er vestlending og er vokst opp med fjell rundt meg. Håper å kunne få bo et sted på vestlandet etter at jeg en gang blir ferdig utdannet. Akkurat nå er jeg noen dager i Bergen for å vise min svenske venninne Lisa byen min. Vi har tatt fløybanen og gått et stykke og jeg ble enten stukket av en veps eller bitt av en klegg. Det blir jo spennende å se resultatet.

Ting som irriterer meg!

1. Mennesker som alltid skylder på andre.
2. Kjærestepar som minner meg om hvor grundig singel jeg er.
3. Reklameavbruddene på tv 3
4. Når internett går tregt.
5. Den rare lyden mobiltelefonen min lager når jeg snakker med noen i den.
6. Tabloidaviser som elsker skandaler og ikke tenker på annet enn å selge aviser.
7. Å ikke få sove når jeg er trøtt.
8. Ting som er åpen til ugunstige tidspunkt.
9. En tom bankkonto.
10. Folk som tar betalt for ting som før var gratis (heia posten)

Snart til bokbyen

Om ca en uke drar jeg for femte og (hvis sjebnen vil at jeg en gang skal bli ferdig masterstudent) siste gang som selger i bokbyen. Jeg gleder meg selvfølgelig til å treffe alle folkene igjen. Japps på seriesalget, Claus og Kari og deres morsomme kommentarer og Laura deres datter og daglig leder i bokbyen. Nynorsk antikvariat med Kjerland og Straumsvåg og ikke minst kundene. Særlig de som spør om jeg har en bok som er så tykk (også viser de med to fingre hvor tykk den er) og som søsteren deres hadde på 50 tallet og som hadde mange fine bilder. Eller når amerikanske turister spør om de innfødte har tv, eller hvem som malte breen blå. Førstepremien går uansett til paret fra Amerika som var sjarmert av at man i lille Norge hadde oppkalt et lite sted (Mundal) etter den Amerikanske visepresidenten den gangen.Jeg må bare være fullstendig fordomsfull og helt ukritisk og si " dumme, dumme folk." Eller for å si det som jeg sikkert ville sagt det for cirka 13 år siden "mongo bananflue".

Åshild fryder seg over billige flybilletter og raser mot dumme plakater.

Nå har jeg klart å skaffe reise hjem til 250 kr og er strålende fornøyd. Gleder meg til sette beina på vestlandsk jord den 22. juni. Det blir fint det. Jeg fryder meg over at jeg kan nyte godt av priskriger og fly så billig. Så raser jeg mot dumme plakater som liksom skal sjokkere studenter. Der det står at "lånet kommer ikke før i oktober" og med liten skrift "dersom du ikke gjør det riktig". En sånn villede informasjon er jeg sterkt og absolutt i mot og jeg merker jeg blir sint og får lyst å rope masse. En ting er å informere studentene om at det nå er nye regler for lånekassen, men hvorfor tror folk at studenter må skremmes til handling. Hvilken holdning er det? Jeg uttrykker misnøye inni meg.

Rare filmer

På søndag satt jeg og så på Dogville. Etterpå måtte jeg selfølgelig google meg frem til noen anmeldelser. Så kom spørsmålet om Lars von Trier egentlig er genial eller en bløff maker. Jeg lurer på om han uansett er genial. For enten er han en genial bløffmaker eller så er han en genial filmskaper. Dogville var jo utvilsomt original, og litt monotom. Det er bare en ting som irriterer meg ganske mye: Kvinneskikkelsene (et utrolig pompøst ord syns jeg men la gå),kvinneskikkelsene til Lars von Trier er så ekstremt naive. Jeg får lyst å gå inn i filmen og riste dem. Noe som kan bevise at han er en genial filmskaper, eller bløffmaker.

Norges nasjonaldag

Norges nasjonaldag var jeg sammen med resten av symforch og spilte for masse bunadskledde studenter på studentersamfundet.

Jeg klarte å komme i bunaden etter litt kamp, og lurte på å skaffe meg e påklederske til neste 17 mai. Men skjorten er for liten og den ene knappen måtte jeg sy på plass med svart tråd. Heldigvis har skjorten svarte broderier. Ellers er bunaden fra østtelemark en fin måte å få respekt på. På samfundet holdt erA øvlaK festtale. En av de beste kommentarene etter talene kom fra en fransk gutt i orkesteret: ”Jeg vet ikke hvem den mannen var, men han var veldig morsom”. Det må være kred for erA, at humoren hans er global. En annen mente det var uvanlig med en morsom mann som snakket nynorsk. Jeg påpekte at ingen snakker nynorsk, men det så ikke ut til å bry denne personen som er vokst opp i Oslo.

Ellers holdt viL nnamllU tale på torget. Hun hadde masse ark med talen på (og hun skal være skuespiller) som holdt på å fly fra hverandre. Dessuten kunne hun fortelle oss at det var moren hennes som hadde ordnet med det fine været. Det fine været var egentlig i følge værmeldingen feil. For det skulle være kaldt og surt.

Men viL snakket om en del av sine reiser og om en dame i India som hadde latt henne komme under teppe sitt når det regnet. ViL brukte dessuten ord som ”sprog” I ”denne kvinnen”, ord som stort sett bare brukes ironisk av oss som er født på sytti eller åtti tallet.

Før hadde jeg nesten ingen respekt for viL,men det endret seg endel når hun var hos Fredrik på tv og sa at hun så på Raymond på tv. Det vil sin hun sa Reimond, men det kan jeg leve med.

Åshild undres over reklamen til bokklubbene.

Etter at han som er minister for det trendy og næringslivske og som har samme initialer som en sjokololade- M.M, har gjort det litt lettere for de som selger bøker å selge bøkene like billig som det bokklubbene gjør. Så må bokklubbene reklamere for seg selv. Det gjør de på den måten at i reklamefilmen ringer forfatterne på døren til folk og sier navnet sitt og ”du har bestilt meg”. I den ene reklamefilmen er det en liten D. Solstad som hilser på den store.

Jeg får meg ikke til å tenke noe annet et dette må være litt pinlig for forfatterne. Å selge seg selv og dessuten oppleve hvor utrolig kreative reklamefolkene mente de var når de fant på det med den lille Solstaden som hilste på den store. Litt sånn lek med ord. Jeg innbiller meg at de (reklamefolkene) var strålende fornøyd med den idéen. Men hva syns forfatterne?....

Lukten av my little ponny,

For en stund siden leste jeg at forfatteren Lisa Lie liker duften av my little ponny. Da huskeT jeg hvorfor jeg likte Ikea så godt som barn: På grunn av den gode lukten av plast. Det er den lukten som minner om barndom og 80 tallet. Lukten av plast på Ikea handlet om ballrommet. Et rom fullt med baller vi kunne bade i. Så mange baller at vi ikke kunne nå gulvet med føttene. Å kunne rutsje ned i ballene og kaste små plastballer på andre. Jeg blir glad inni meg når jeg tenker på det. På lukten av plast og leker. Jeg lurer på om jeg snart skal ta en tur på Ikea igjen eller kanskje se om My little ponny fremdeles finnes. Eller om det er den samme lukten av plast jeg kjenner nå.

FGB (Forening for gjensidig beundring)

FGB er en politisk uavhengig organisajon som har ett mål: Å beundre hverandre gjensidig. Hva man beundres for er opp til medlemmene, men gjensidigheten er er et krav.
Reglement:
1. Alle medlemmer forplikter seg til å fortelle de andre medlemmene hva de beundrer hos dem.

2. Medlemmene regulerer selv hvor ofte de vil opplyse om hva de beundrer hos andre medlemmer. F.G.B vil likevel anbefale på det sterkeste at det blir gjort månedlige tilbakemeldinger til de medlemmene man beundrer mest.

3. Medlemmene som mottar ros skal takke for rosen og helst vise seg svært fornøyd. Rødming og nervøs latter er lov. Avfeing og avvising ikke tillatt.

4. Alle medlemmene plikter å ha jevnlig kontakt med hverandre gjennom ulike kommunikasjonsmedia.

Iføl (takk til Olaug Nilssen som inspirerte meg)

Hvis du har ordbok på mobilen og prøver å skrive ”Idol” får du ordet ”Iføl”.Jeg syns vi alle skal begynne å kalle Idol for Iføl. Ingen program har så mye grining direkte som ”Iføl”. Ingen viser så mye sårende kommentarer som ”Iføl” og ingen bruker så mye tid på klemming som de som er med på ”Iføl”.De som er så heldig å komme til finalen må likevel av og til tåle kritikk fra slemme-Tor og de andre dommerne, oppleve at den ene etter den andre forsvinner og kanskje miste en god reserve storesøster, en underholder eller god venn. Så de griner, de griner og griner hver gang en ny deltaker blir stemt ut. De klemmer hverandre og forteller at det er tøft hver gang en ny deltaker må forlate dem. At kjendiser og store stjerner griner er ikke noe nytt. Filmstjerner og popstjerner griner når de får priser.De griner og takker Gud og mamma og kanskje pappa. Men iføldeltakerne griner ikke fordi det er bra for imaget. De griner fordi vi som seere brutalt stemmer en ny person ut. Det er som siste dag på folkehøgskole hver uke. De blir som en familie. Er sammen hele tiden også må de ta farvel. Bare fordi én og bare én skal bli norges-nye superstjerne. Sist uke var det Malin som måtte forlate sine nye venner. Onsdagen viste TV2 programmet der deltakerne blir filmet utenom selve konkurransen. Malin sa det som alle sier: At dette var en opplevelse og at hun syns det var fantastisk å komme så langt. Så gråt hun og fikk masse klemmer.
Men det jeg likte best var når Malin gikk ned på kne for å trøste to små jenter som gråt fordi hun var ute av konkurransen.”Dere må ikke gråte på grunn av meg sa hun”. Så trøstet hun dem med alt hun skulle gjøre, være med på musikkvideo og spille inn plate. Hun hadde ikke trengt det. Malin kunne bare gått forbi de gråtende jentene. Hun kunne ha brukt tiden mye mer konstruktivt. Hun viste seg absolutt ikke som en superstjerne. Malin var en ekte Iføl-stjerne. En som (jeg liker å tro) har forstått at det viktigste ikke er å bli beundret. At det kan være det samme om alle kjøper cden din hvis ingen lurer på om du har det bra.
Som kan trøste andre selv om de selv trenger trøst.
Derfor vil jeg si Hurra for Malin. Hurra for alle personer som går ned på kne og trøster andre når de egentlig selv trenger trøst.