Å skriver om radioprogram eller podcaster:

Som et barn av gode akademikere, mente mine foreldre at de ikke trengte å bruke penger på kabel-tv. Jeg vokste derfor opp uten å se så mye tv som mine klassekamerater. Det er mulig jeg dermed har mistet noe vesentlig i min popkulturelle oppdragelse, men det er og mulig jeg har fått en ganske omfåttende kulturell kapital, fordi jeg lærte å la meg underholde av ulike medier.

Radio er et undervurdert medium. En kjedelig jobb kan plutselig bli helt overkommelig om det er mulig å høre på radio samtidig. Jeg hører på flere podcaster hver uke. I dag vil jeg skrive om dem jeg gleder meg over:

1. Radioresepsjonen: Jeg ler meg i hjel av Steinar, Tore og Bjarte. De kan få nesten alt de sier til å virke elegant og kommer med vendinger og blikk (skråblikk) på verden jeg aldri ville kommet på selv: Feks: "Hvorfor skal hunder ha egen tidsregning". "Nå må hunder tilpasse seg den verden de lever i".


2. Herreavdelingen: Jeg kan ikke skrive noe om dem som ikke er skrevet før tror jeg. Men de gjør det hverdagslige komisk. Det minner meg om det man innenfor litteraturvitenskapen kaller underliggjøring



3. Språkteigen: Jeg er språknerd, og språkteigen er det perfekte program for slike.


4. Radiofront: Et program som ser på hvordan ulike kunstformer tolker et bestemt tema. De finner sammenhenger som kanskje ikke er åpenbare. Det liker jeg.


5.Filmpolitiet: Jeg er glad i filmer og tv-serier.Filmpolitiet er ikke for akademisk. Filmene anmeldes på filmenes premisser. Jeg liker og anmeldelsene av tv-serier. På slutten av podcasten får du dessuten et bonusinnslag der redaksjonsmedlemmene diskuterer tendenser innenfor film eller andre aktuelle tema.


6. Lørdagsrådet: hver lørdag: To kjendiser gir lytterne råd sammen med programlederen. Jeg ler mye av rådene, samtidig mener jeg man har respekt for dem som ber om råd.På slutten av podcasten er det en bonusspor der gjestene (kjendisene) fyller ut lister i en listebok. En av de beste av disse var når Solveig Kloppen sammen med sønnen Albert fylte ut listen over navn hun kunne tenke seg å ha. Det er få av disse navnene som finnes i en vanlig navnebok for å si det sånn.

moon river-breakfast at tiffany´s

Uvaner jeg vil slutte med.

Inspirert av lørdagsrådet på P3 vil jeg herved presentere min liste over ting jeg vil slutte med:

1. Sammenligne meg med andre.

2. ligge for lenge om morgenen.

3. Spise mye sjokolade.

4. tro jeg er søkkrik hver gang jeg får lønn.

5. avbryte folk jeg snakker med.

6. lese kommentarene på artikler og kronikker på nettet.

7. Tenke "Skal bare" når det er noe jeg må gjøre.

8. være nærtagende.

9. Snakke mye i telefonen

10. sjekke facebook ofte.



Alle er velkomne til å stjele denne. :-)

Enkeltsakene

I dag så jeg det igjen: En over nitti år gammel dame fikk endelig sykehjemsplass. Hun hadde vært sak i en annen sending. Så da tok lokalpolitikerne affære. Hadde de gjort det om hun ikke hadde vært på tv? Det finnes flere slike eksempler. Den NRK ansatte som opplever at foreldrene for første gang ikke kan bo sammen. Den ene har fått sykehjemsplass, og ikke den andre.
Men likevel: det er en enkeltsak. I løpet av de siste ukene har jeg daglig fått informasjon om papirløse flyktninger som sendes tilbake til en uviss og utrygg framtid. Men alle er enkeltskjebner, alle er enkeltsaker. Det gjør meg til slutt nesten apatisk. Det er så mange som faller mellom stolene, som blir offer. Og det er bare de vi hører om. De som har en egen stemme eller folk rundt seg som kan snakke for seg. Men, jeg er ikke i mot å trekke fram enkeltsaker. Det er enkeltsakene som berører oss. Jeg mener vi har godt av å se konsekvensene av hvordan lover praktiserer, at det finnes en del ulemper, at vi våre valg av ledere får konsekvenser.

På en annen side: De som går til media er for det meste ressurspersoner. Antageligvis er det flere som har blitt avvist og. Da er det ganske mange som aldri blir hørt og aldri klager.