Ensomhet og å være alene.

Jeg lærte en gang at det å være ensom er å føle seg alene selv når det er andre folk rundt deg. Å være alene kan være fint, men flere sier at ensomhet er vår tids største tabu.
For hva er ensomhet? Er det å ikke ha venner? Eller er det mulig at en med mange venner kan føle seg ensom? Ensom fordi hun eller han ikke har noen å virkelig snakke med? Ensom fordi ingen deler de samme interessene? Jeg har truffet flere som føler seg ensom. Folk som ligger våken om kvelden og tenker: Om jeg dør, hvor lang tid vil det ta før folk merker det? Jeg skulle ønske jeg kunne si at det bare er fantasi. Men noen ganger er det ikke det. Som i denne saken

Det er mulig dette var en usympatisk mann. En som ikke likte mennesker. Det er mulig familien hadde en grunn til å kutte all kontakt, at de hadde fått nok. Men det er likevel ikke sånn det skal være. Det finnes mennesker det er lett å bli glad i, som vi ønsker å være mye sammen med. Så finnes det mennesker som krever mye av oss, som ikke alltid takler livet. Men det er kanskje de vennskapene vi får mest igjen for. Eller de vennskapene der det er gjensidighet. Der vi kan tørre å være ærlige, og ikke være redd for at den andre går sin vei. Vi har flere venner på facebook, følgere på twitter og vi har nettverk og kontakter. Men hvem er egentlig vennene våre?....

Prokrastinering.

Den gangen jeg skrev masteroppgave ble jeg aldri ferdig. Jeg skrev, skrev om, og skrev igjen. Men det gikk lenger og lenger tid. Det ble mange tårer den gangen, flere hindringer, og jeg ville bare gi opp. Da som nå handlet det om å komme i gang ikke minst å avslutte. Jeg kom nesten aldri i gang i tide. Når jeg først begynte skrev jeg en setning,for så å stryke den etterpå fordi den var for dårlig. Jeg var aldri fornøyd, og jeg klarte aldri å strukturere meg. Det var så mye annet å gjøre, som å være på nettet, brette sammen klær, rydde, vaske, snakke med venner. Senere har jeg lært at det jeg gjorde og til dels fremdeles gjør, kalles å prokrastinere. Det kan handle om en slags ubevisst angst for å ikke få ting til skikkelig. At man utsetter til siste sekund for å ikke ha noe valg. Jeg vet ikke. Det er og mulig det er latskap, eller begge deler. Uansett er det mulig å gjøre noe med det.



1: Om du skal gjøre en oppgave, som skriving, lekser etc:

Sett av en halv time. Slå av mobilen, si til folk rundt deg at du ikke må forstyrres,
slå av nettet. Les i en halv time eller time (ha alarmklokke på som ringer etter en halv time). Etter dette tar du en pause. Du kan og utvide til en time.

2. Om du trenger å være på nett men ikke klarer å la være å gå innom sider som stjeler tiden din: Om du bruker Mozilla firefox har den en app som heter leech-block. Den kan stenge de sidene du ikke vil inn på. Du kan feks velge å stenge facebook fra 0900-1900. En annen mulighet er å bruke to nettlesere, en når du arbeider og en for fritid.

3. I stedet for å tenke: Jeg hater å gjøre x, kan du prøve å tenke: Skal bli godt å få x overstått.

4. Lag en kjerneukeplan. Da skriver du ned de tingene du må gjøre og setter av faste tider til dem. Ikke vær for ambisøs, og du skal og ha noen timer der du har fri.