Fra en distré kvinnes dagbok.

I går skulle jeg skaffe meg bank-id. For å få det må du logge inn med kodekort. Jeg fant ikke kodekortet mitt, og bestilte derfor et nytt et. Det kom for noen dager siden. Så var det bare å logge seg inn og ordne med kortet. Men jeg måtte jo først sperre det kodekortet jeg hadde mistet. Som sagt så gjort. Men da jeg skulle logge inn med det andre kodekortet var det feil kort. Jeg hadde sperret det nye kortet. Så nå må jeg vente på enda et kodekort. Er glad jeg er meg, for jeg tror jeg ville irritert meg grønn over meg om jeg hadde vært en annen. :-)

Hvis jeg fikk en datter:

Andrestemmen

Jeg vil hylle andrestemmene. De som aldri når helt opp. De som alltid må støtte de andre. De som sjelden eller aldri spiller melodien. Jeg skal ikke komme med klisjéer som: Dere er like viktige som alle andre. Om det er sant så oppleves det ikke slik. For i denne verdenen må du være eksepsjonell. Du må være vidunderbarn, kunnskapsrik, vakker og populær. Du må stråle i nye klær og være den alle beundrer. Jeg vil hylle de som ikke når opp. De som strever hver dag med å klare skolen. De som teller takter og spiller etterslag. De som ikke er på tv men likevel sendes tilbake til et land de frykter. Jeg vil hylle alle som skriver og aldri får gitt ut noe, de som ikke blir valgt. De ingen ser.
Alle som spiller andrefiolin, altstemmen, andrestemmen. De som ble den andre.

For hvem skal vi være når alle er stjerner?

Ikke stykkevis og delt.

Noen ganger finner jeg ikke ordene jeg trenger. Noen ganger klarer jeg ikke å få folk til å forstå. Noen ganger tenker jeg at jeg aldri får det som jeg vil. Noen ganger sover jeg ikke hele natten. Noen ganger utsetter jeg alt. Noen ganger tenker jeg, "er det slik det skal være".

Er jeg for åpen nå? Er jeg for ærlig? Mulig det, men jeg vet og at jeg duger til mye, og jeg tror at nettopp ved å vise flere sider får vi fram at ingen bare er vellykket. Det finnes nok av statusoppdateringer som pynter sannheten som glansbilder med engler, de vi byttet i skolegården. Idyll fra Barbieverden, de vakres tyranni. Jeg vil vise meg som den jeg er. Men dere får ikke alt.

Jeg vil fremdeles ha verdighet.

Hør på Radiofront på søndag. Der snakker de om pinlighet.