Da jeg studerte lærte jeg om kontekst. Kontekst er, sammen med diskurs et av de mest brukte ordene innenfor akademia, i hvert fall opplevde jeg det sånn. Og kontekst er en fin ting. Kontekst er som poteten, eller kanskje ketchupen, den kan redde det meste og brukes til alt. For om du skulle være så uheldig og si noe litt lite fordelaktig av typen: Jeg syns egentlig ikke babyer er så pene" ja da kan du bare skylde på konteksten og si at dette var tatt helt ut av sin sammenheng og at du faktisk sa dette til en person som forsto hva du mente og i en bestemt kontekt.
Diskurs er et annet sånn potet eller ketshupord. For eksempel kan jeg si til mennesker som mener jeg skriver for kryptiske meldinger på facebook at "det er en del av diskursen". Diskursen facebook er forøvrig et stort tema som noen burde ta opp. Og for å sitere Are Kalvø: Det kjenner jeg meg veldig sikker på at noen vil gjøre.
Men om du syns disse ordene bare er pjatt og akademisk vrøvl, så har alle nordmenn et gullkort, et argument som alltid står fjell og fjordstøtt: Vi har janteloven. For hver gang noen blir kritisert eller får beskjed om at det og den boken kanskje ikke er så bra, selv om det flere som leser den, ja da skylder vi på janteloven. Janteloven og misunnelse eller sjalusi kan knuse et hvert argument. For det er ikke det at jeg faktisk mener at en bok er dårlig. Det er det at jeg er en snobbete litteraturviter som bare leser såkalt høyverdig litteratur, som jo er umulig å forstå for vanlige dødelige, det kan folk si. Men da mine damer og herrer, da er det bare å gripe til janteloven. Det er mye jantelov i Norge sa Knut Erik Jensen da ikke alle var like begeistret for den andre av heftig og begeistret filmene hans. Så i stedet for å kanskje ta til seg den kritikken, eller se om den kunne brukes konstruktivt, så skyldte han på, ja nettopp, janteloven. Jeg har et forslag: I en uke glemmer vi at janteloven finnes. Vi tar all kritikk alvorlig på disse premissene:
1:Smak og behag kan gjerne diskuteres men da må vi ha gjensidig respekt for hverandres meninger.
2.Det er ingenting galt med å ikke like bestselgere, og det er heller ingenting galt med å like bestselgere.
3. At noen ikke liker det du leser, den musikken du hører på eller de klærne du går i, betyr ikke at de mener du er et verre menneske enn dem. Om de mener det, er det deres problem.
4. Ingen kan bli likt av alle, det gjelder for bøker, meninger, politikk og mennesker.
