Rare filmer

På søndag satt jeg og så på Dogville. Etterpå måtte jeg selfølgelig google meg frem til noen anmeldelser. Så kom spørsmålet om Lars von Trier egentlig er genial eller en bløff maker. Jeg lurer på om han uansett er genial. For enten er han en genial bløffmaker eller så er han en genial filmskaper. Dogville var jo utvilsomt original, og litt monotom. Det er bare en ting som irriterer meg ganske mye: Kvinneskikkelsene (et utrolig pompøst ord syns jeg men la gå),kvinneskikkelsene til Lars von Trier er så ekstremt naive. Jeg får lyst å gå inn i filmen og riste dem. Noe som kan bevise at han er en genial filmskaper, eller bløffmaker.

Norges nasjonaldag

Norges nasjonaldag var jeg sammen med resten av symforch og spilte for masse bunadskledde studenter på studentersamfundet.

Jeg klarte å komme i bunaden etter litt kamp, og lurte på å skaffe meg e påklederske til neste 17 mai. Men skjorten er for liten og den ene knappen måtte jeg sy på plass med svart tråd. Heldigvis har skjorten svarte broderier. Ellers er bunaden fra østtelemark en fin måte å få respekt på. På samfundet holdt erA øvlaK festtale. En av de beste kommentarene etter talene kom fra en fransk gutt i orkesteret: ”Jeg vet ikke hvem den mannen var, men han var veldig morsom”. Det må være kred for erA, at humoren hans er global. En annen mente det var uvanlig med en morsom mann som snakket nynorsk. Jeg påpekte at ingen snakker nynorsk, men det så ikke ut til å bry denne personen som er vokst opp i Oslo.

Ellers holdt viL nnamllU tale på torget. Hun hadde masse ark med talen på (og hun skal være skuespiller) som holdt på å fly fra hverandre. Dessuten kunne hun fortelle oss at det var moren hennes som hadde ordnet med det fine været. Det fine været var egentlig i følge værmeldingen feil. For det skulle være kaldt og surt.

Men viL snakket om en del av sine reiser og om en dame i India som hadde latt henne komme under teppe sitt når det regnet. ViL brukte dessuten ord som ”sprog” I ”denne kvinnen”, ord som stort sett bare brukes ironisk av oss som er født på sytti eller åtti tallet.

Før hadde jeg nesten ingen respekt for viL,men det endret seg endel når hun var hos Fredrik på tv og sa at hun så på Raymond på tv. Det vil sin hun sa Reimond, men det kan jeg leve med.

Åshild undres over reklamen til bokklubbene.

Etter at han som er minister for det trendy og næringslivske og som har samme initialer som en sjokololade- M.M, har gjort det litt lettere for de som selger bøker å selge bøkene like billig som det bokklubbene gjør. Så må bokklubbene reklamere for seg selv. Det gjør de på den måten at i reklamefilmen ringer forfatterne på døren til folk og sier navnet sitt og ”du har bestilt meg”. I den ene reklamefilmen er det en liten D. Solstad som hilser på den store.

Jeg får meg ikke til å tenke noe annet et dette må være litt pinlig for forfatterne. Å selge seg selv og dessuten oppleve hvor utrolig kreative reklamefolkene mente de var når de fant på det med den lille Solstaden som hilste på den store. Litt sånn lek med ord. Jeg innbiller meg at de (reklamefolkene) var strålende fornøyd med den idéen. Men hva syns forfatterne?....