Jeg hørte nettopp på Sommar i P1 med Bodil Malmberg. Hun snakket om at hun alltid har vært usikker på seg selv. Hun aner ikke hvorfor.
Jeg liker sommar i P1. Jeg skulle ønske vi hadde slike program i Norge også. Et program der kjente personer kan snakke om ting de vanligvis ikke snakker om. I sommer har jeg ligget på stranden i Kroatia og hørt den finske utenriksministeren snakke om at faren oppfordret ham til å studere språk. Jeg har hørt historien fra en programleder som fortalte at hun ikke hadde hatt problemer med å godta en voldelig ekskjæreste. Jeg har hørt en annen snakke om hvordan depresjon kan gjøre at man rømmer fra mann og barn. Jeg har hørt historier om hvordan foreldre dør tidlig, og savnet etter dem. En forteller om sin barndom i ulike fosterhjem og barnehjem. Jeg tenker at om jeg skulle laget et sånt sommerprogram, da ville jeg snakket om følelsene sinne og begeistring. De to følelsene jeg kanskje brukte mest i barndommen. Så ville jeg snakket om gråt, at jeg gråt mere før, at det burde vært flere ord for gråt.
