Naturvern

Jeg er ikke noe utpreget friluftsmenneske, det er en av mine komplekser. Men jeg er opptatt av miljøvern, av naturvern og av at vi skal ha respekt for den naturen vi har rundt oss. For en stund siden hørte jeg på Verdibørsen i P2. Der snakket man om hvordan vår menneskelige natur kan forklare hvorfor vi bryr oss så lite om å forbruke mindre. Våre forfedre var nemlig de som hadde flest materielle goder. De som var mest rause, og skaffet seg flest skatter var mer attraktive enn de som tenkte fornuftig og sparte. Vel i mitt tilfelle stemmer ikke dette helt, men det er en annen historie... For en stund siden snakket jeg med en som jobbet med klimaproblematikk. Han fortalte at absolutt alle indisier og modeller peker på at klimaendringene er menneskeskapte. Jeg skal ikke lyge å si at jeg aldri kjøper ting jeg strengt tatt ikke trenger. Det hender rett som det er at jeg gjør det. Heller ikke at jeg alltid tenker like mye på miljøet. Flere kjenninger av meg er mye flinkere enn meg der. Men jeg prøver å gjøre mitt. Tenke over om jeg virkelig trenger noe nytt hele tiden, om det egentlig bare vil samle støv, og skape rot. Jeg er en av de "kjipe" som ikke vil at man skal bygge boliger hvor som helst. At å bygge hus nede ved stranden, eller lage båthavner som ødelegger fjordens profil bare fordi noen vil ha mer luksus, er noe jeg sier si nei til. Det er alltid vanskelig å være den upoulære, å stå alene. For mange ender det med at de ikke orker mer. Jeg beundrer dem som likevel står i det. De som aksjonerte mot mastene i Hardanger, som lenker seg fast, som er villig til å gå i fengsel for det de tror på. Det er vanskelig å skrive om dette uten å bruke en drøss med floskler. Jeg er sikker på at flere ikke gidder å lese to linjer en gang. Enda ett innlegg om miljøvern... Men jeg skriver det likevel, fordi jeg mener det er viktig. Jeg mener det må skje dramatiske ting, og at vi må forstå at det er alvor. Eller for å gjengi et dikt av Inger Hagerup: Drømmer og utopier, sier de kloke menn, de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger! Livet er ikke bare hus og mat og penger. Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger, alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag. Det haster, det haster idag! Vær utålmodig, menneske! Sett sine egne spor! Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.