fredag, september 23, 2011

Gjendikting Point B. Sarah Kay

Hvis jeg fikk en datter skulle hun ikke kalle meg mamma, men utgangspunktet.
Slik at hun alltid, uansett kunne forholde seg til meg.
Jeg ville brodert soslystemet i lommeforet hennes, slik at hun kunne kjenne det og lære seg alle planetene gjennom fingertuppene, så om noen spurte skulle hun si: Solsystemet, hah, jeg kjenner det som min egen bukselomme.

Jeg skulle lære henne at livet bare venter på å gi deg en rett venstre så du faller og når du kravler deg på beina får du en knyttneve magen så du ikke får puste.
Men bare ved å nesten kveles kan lungene sette pris på luften.



Det finnes smerte og sorg som ikke kan lindres av seremonier, klemmer, musikk og latter.
Så første gangen hun forstår at wonder woman ikke finnes, skal jeg sørge for at hun vet at hun ikke trenger å ta på seg masken selv.
Og jeg vil lære henne at uansett hvor lange fingre du har, kan du ikke lindre all smerte.
Tro meg, jeg har prøvd.



Å kjære deg, skal jeg si.
Å gå med nesten i sky for å lukte etter branner, er det eldste trikset i boken.
Tro meg, jeg har prøvd.
Du tenker du kan følge lukten til det brennende huset og finne gutten som mistet alt i brannen, for å redde ham. Eller, finne gutten som startet brannen, for å endre ham.


Men jeg vet hun vil gjøre det uansett.
Derfor har jeg alltid et ekstra lager med sjokolade og et par gummistøvler i nærheten.
For det finnes ingen deprimerende ting sjokolade ikke kan fikse.
Ok, det er noen få deprimerende ting sjokolade ikke kan fikse.
Men det er det gummistøvlene er til for.
For regnet vil vaske vekk alt, om det får lov.
Jeg vil at hun skal verden som undersiden av en glassbåt.
Se gjennom glasset på galakser.

Jeg vil lære henne det min mor lærte meg:
Det vil blir dager som blir slik
at når du åpner hånden for å gripe,
får du bare arr og rifter.

Når du går ut av telefonkiosken og prøver å fly,
og de eneste du prøver å redde er de som står på kappen din.
Når gummistøvlene er full av regnvann og ansiktet er vått av skuffelsestårer.
Det er de dagene du skal si takk, mer inderlig enn andre dager.
For det finnes ikke noe vakrere enn bølgene som instiserer på å slå mot stranden.
Samme hvor mye de kastes tilbake.
Og du kan la stormen vinne.
Du kan la stjernene stjele.
Uansett for mange landminer som sprenges i sekundet.
Må du minne deg selv på at verden er vidunderlig.

ja, på en skala fra en til tillit er jeg forbanna naiv.
Men jeg vil hun skal lære at denne verden er laget av sukker.
Den kan smuldre mellom fingrene dine, men ikke vær redd for å stikke tungen ut
og smak på den, skal jeg si til henne.
For din mamma bevarer deg.
Og pappaen din forsvarer deg.
Og du er jenta med små hender og store øyne.
Som aldri slutter å be om ting.

Husk at alle gode ting er tre. Men det er også alle dårlige.
Og din mor bekymrer seg,
men din far beskytter deg.
Og, be alltid om unnskyldning når du har har gjort noe galt.
Men be aldri om unnskyldning for glimtet i øyet,som aldri slutter å skinne.
For du har svak stemme.
Men slutt aldri å synge.

Og når han går fra deg.
Når du tror du skal dø av hjertesorg.
Når kynismen oppsøker deg, på gatehjørner, og
ved dørstokken din.

Hils dem da og si:
Dere skulle virkelig ha møtt
min mor.

søndag, september 18, 2011

Selvtillit og selvfølelse

Hva er det egentlig å ha lav selvtillit? Er det å ikke ha tillit til seg selv? Om du overfører det til andre, tenk hvordan det er, at noen ikke har tillit til deg. At vi ikke kan stole på noen, eller at de viser at de ikke kan stole på deg. Det tar tid før en baby får tillit til et nytt menneske, det tar tid før man har så mye tillit til andre at man kan snakke med dem om mer enn bare hverdagsting. Men deg selv må du bære med deg, hele tiden. Ansiktet må du møte i speilet om morgenen. Kroppen uansett fasong må du ta med, og hjernen som lager tanker, følelser og oppfatninger. Jeg lærte for ikke så lenge siden at selvfølelsen ofte forveksles med selvtillit. Ingen har god selvtillit på alle områder, men man kan ha en god selvfølelse. Den kan ligge der som noe trygt, noe stabilt. Jeg vet vet hvem jeg er. Noen mener at om vi hele tiden må ha bekreftelse utenfra, så blir denne selvfølelsen dårlig. Den må hele tiden pleies. Men en gang må man ha dannet et fundament, noe å stå på, noe å støtte seg til. Noe i bånn som sier: Jeg vet hvem jeg er, og jeg er god nok". Jeg har ikke det beste fundamentet. Men jeg gjør det sterkere år for år, erfaring for erfaring. Jeg vil kunne stå uten å vakle, uten dårlig balanse, både i meg selv. Jeg vil si til folk at du trenger å være flink alltid, at du som deg er god nok.

Derfor blogger jeg og redigerer nesten ikke det jeg blogger. Det handler om å bygge fundamentet, kanskje forvirrende, men det handler og om å tåle at noen ikke liker nettopp den måten å formidle noe på. Se det som en øvelse en kollektiv terapi, synger Jonas Gardell, og jeg avslutter dette innlegget med hans sang: http://www.youtube.com/watch?v=J8UPRfxMBdI

lørdag, september 03, 2011

Tre ting om ulike ting.

Frøken plosiv hadde dette meme. Så jeg prøver meg på det jeg og.

Tre ting du husker som om det var i går:

♥ Avkjeden på flyplassen første gang jeg flyttet hjemmefra.
♥ Da jeg ble storesøster.
♥ Første dagen på ny skole i fjerde klasse.

Tre ting du misliker i livet:
♥ At jeg ikke er et ordensmenneske.
♥ At jeg ikke bor i nærheten av de nærmeste vennene mine.
♥ Alle nettene jeg sliter med å sove.

Tre ting du liker godt i livet:
♥ At jeg har en flott og ressurssterk familie.
♥ At jeg har en flott jobb med gode kollegaer og flotte elever.
♥ At jeg kan spille et instrument.

Tre sanger du hører på for tiden:

Hører på alt mulig, vanskelig å velge ut, men blant annet:

Freshly ground: Ma cherie
Queen: Somebody to love.
Frida Hyvönen: Fall is my lover.


Tre blogger du besøker daglig:

Jeg bruker feedly og besøker en drøss med blogger.

Tre tv-program du følger med på:

Har ikke tv, men følger med på disse via nett og dvd:


♥ True blood

♥ In treatment.

♥ Dexter


Tre steder du skal til i overskuelig framtid:
♥ Trondheim
♥ Uganda (?)
♥ Malaysia (?)

Tre mennesker du ser opp til:
♥ Mamma, som er leder for en ny skole, jobber hundre prosent og i tillegg tar mastergrad.
♥ Claus og Kari Kvamme som fikk idéen til bokbyen i Fjærland.
♥ Are Kalvø som alltid gir meg nye og humoristiske perspektiv på verden.

Tre mål du har i livet:
♥ Å skrive mer skjønnlitteratur.
♥ Å rydde oftere.
♥ Å være mindre kritisk til meg selv.

Tre blogger du skulle ønske blogget oftere:
♥ Ellisivlindkvist
♥ Kristiane org.
♥Grovalestrand

Tre ting du vil fortelle noen:

♥ Slutt å sutre.

♥ Du er flinkere enn du tror.

♥ Jeg tåler saklig kritikk.