Julebrev

Jeg følger tradisjoner fra i fjor skriver julebrevblogginnlegg.
Hjemme pleier mamma og pappa (eller mamma og de som det heter i Bergen) å henge opp alle julebrevene og julekortene på en brevholder av papir vi har på veggen. Familien vår er opptatt av det personlige, så der får alle og enhver individuelle julekort. Datteren er derimot lat og har heller bestemt seg for å ta den enkleste veien, nemlig å skrive på bloggen.

Julebrevene vi henger på veggen har ihvertfall lært meg noe om hvordan jeg ikke vil innlede et julebrev. Jeg syns ikke desember er tid for ettertanke, eller for den saks skyld oppsummering. Men jeg kan fortelle noe om hvordan livet har utviklet seg i 2006.
Året startet med mange løfter om å bli ferdig med masterverket. Opptimistisk og full av håp dro jeg opp igjen til Trondheim. Ting gikk greit og jeg fikk også biveileder. For å gjøre en lang historie kort, så ting litt anderledes så gikk ikke ting helt etter planen. Jeg kunne ikke levere i august som jeg hadde håpet, og attpåtil skjedde det uforutsette ting som gjorde at jeg ble enda mer forsinket. Nå ser det immidlertid ut til å gå mye bedre, og hvis alle krefter står meg bi, blir jeg ferdig på nyåret. Ellers har jeg i et halvt år bodd hjemme hos mamma og pappa. Litt merkelig men en god hjelp økonomisk. Jeg har begynt å snuse på noen jobber, men aner ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har blitt fadder på lille Annabell, og har hatt gleden av å ha med femårige Yara på sirkus. I slutten av november var jeg på Steinerskolens julemarked og fikk oppdatert mine gamle lærere om hva jeg gjør nå. Dette var noen små glimt å året som gikk, ikke noe oppsummering. Kos dere masse i julen folkens, og godt nyttår.