Slekststevne

Nå har jeg vært på slekststevne her .
Jeg fikk observere en bauta over slektningene mine, høre to av mine tremeninger spille gitar og synge egenkomponerte sanger, og to andre tremeninger danse. Vi feiret også min grandonkels 80 års dag, og en høydare var sangen han fikk fra to av barnebarna.Jeg fikk også mange morsomme historier om oldemoren min. Hun fikk åtte barn ,og en gang hadde visst en nabokone sagt til henne: "Jeg er nå glad jeg ikke har åtte unger å sy klær til". Oldemor hadde svart: "Jeg er glad jeg har disse åtte ungene å sy klær til". Jeg er stolt av å være etterkommer av en sånn dame.

Julenissen

Jeg var redd for julenissen som barn. Derfor ble jeg litt glad da jeg leste denne artikkelen .

Julebrev

Jeg følger tradisjoner fra i fjor skriver julebrevblogginnlegg.
Hjemme pleier mamma og pappa (eller mamma og de som det heter i Bergen) å henge opp alle julebrevene og julekortene på en brevholder av papir vi har på veggen. Familien vår er opptatt av det personlige, så der får alle og enhver individuelle julekort. Datteren er derimot lat og har heller bestemt seg for å ta den enkleste veien, nemlig å skrive på bloggen.

Julebrevene vi henger på veggen har ihvertfall lært meg noe om hvordan jeg ikke vil innlede et julebrev. Jeg syns ikke desember er tid for ettertanke, eller for den saks skyld oppsummering. Men jeg kan fortelle noe om hvordan livet har utviklet seg i 2006.
Året startet med mange løfter om å bli ferdig med masterverket. Opptimistisk og full av håp dro jeg opp igjen til Trondheim. Ting gikk greit og jeg fikk også biveileder. For å gjøre en lang historie kort, så ting litt anderledes så gikk ikke ting helt etter planen. Jeg kunne ikke levere i august som jeg hadde håpet, og attpåtil skjedde det uforutsette ting som gjorde at jeg ble enda mer forsinket. Nå ser det immidlertid ut til å gå mye bedre, og hvis alle krefter står meg bi, blir jeg ferdig på nyåret. Ellers har jeg i et halvt år bodd hjemme hos mamma og pappa. Litt merkelig men en god hjelp økonomisk. Jeg har begynt å snuse på noen jobber, men aner ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har blitt fadder på lille Annabell, og har hatt gleden av å ha med femårige Yara på sirkus. I slutten av november var jeg på Steinerskolens julemarked og fikk oppdatert mine gamle lærere om hva jeg gjør nå. Dette var noen små glimt å året som gikk, ikke noe oppsummering. Kos dere masse i julen folkens, og godt nyttår.

Lyktestolper

I dag så jeg en lyktestolpe som beveget seg i stormen. Eller jeg kan skrive: I dag så jeg en lyktestolpe som skalv, og som prøvde å holde seg fast. Ved siden av lyktestolpen var naboens store tre. Det treet burde vært hogget ned for lenge siden. Nå sto treet og ristet sammen med lyktestolpen. Jeg skriver dette fordi jeg liker lyktestopler. Når jeg på utsikten fra den gjennomsiktige altandøren hjemme ser jeg masse lys om natten-lyktestolpelys. Regnet er mer tydelig under lyktestolpene. Når jeg tenker på vinteren tenker jeg alltid på lyktestolpene i gaten, og snøen som faller omkring dem. Jeg aner ikke hvorfor.

Etter Googling

Det finnes en kvinnelig skuespiller i Canada som har mitt etternavn som fornavn.
Det finnes også en mannlig ambasadør i Venezuela som deler samme skjebne som skuespilleren i Canada.
En av jentene det er bilde av på Stureplan i Sverige sine nettsider heter Alice Odéen. Kanskje har vi samme tipp oldefar.