Ikke student lenger

Jeg har hatt avsluttende eksamen og fått strålende resultat, så nå går jeg rundt og smiler, nyter solen, og går rundt i Trondheim litt nostalgisk. I denne byen har jeg vært med på mye. Jeg har spilt i orkester, i spelemannslag, truffet hyggelige mennesker, vært aktiv i studentpolitikk, hatt eksamensnerver, vært møkka lei av hele byen. Men nå har jeg ingen forpliktelser i Trondheim lenger. Jeg lurer på hvor i verden jeg til slutt havner?...

Murphys lov

Jeg er en av dem som syns Murphys lov om alle tings iboende jævelskap har noe for seg. For eksempel har jeg enda ikke fått lønning, noe som stresser meg en del. Jeg har fått vite at det er en uke til min avsluttende eksamen, og jeg skal på jobbintervju i Kristiansand. Dette er jo egentlig ganske bra ting-spesielt jobbintervjuet. Problemet er at jeg må forholde meg til alt på en gang. Jeg blir nervøs både for eksamen og for jobbintervjuet. Dessuten er det ganske meningsløst å skrive dette når jeg burde lese.