I dag vil jeg blogge om noe jeg ikke har blogget om før. Jeg vil blogge om utseendet og trening. Eller, det er mulig jeg har vært innom temaet før, men generelt ikke. Jeg liker å late som utseendet ikke betyr så mye for meg. At jeg ikke bryr meg så mye, og er glad i den jeg er.
Jeg går ofte på jobben uten sminke, fordi jeg drøyer tiden i sengen så lenge som mulig. Jeg elsker det meste som er søtt og jeg kan fint sitte stille en hel dag. Da jeg var ung sa mange at jeg var pen. Når jeg ser på bilder fra den tiden kan jeg være enig med dem. Nå klarer jeg ikke helt å se det, fordi jeg er overvektig. Ok, der sa jeg det, det ordet og de tingene jeg ikke vil snakke om, og som jeg definitivt ikke vil blogge om. Men nå er det sagt.
Jeg vet jeg kan klare å gå ned mange kilo, for jeg har gjort det før. Det er bare å kutte ut noen matvarer, og kanskje bevege seg mer. Jeg ser på alle som er så spreke, og føler at jeg burde gjort mer. Men jeg er en person med enormt dårlig kroppskontroll. Jeg har dårlig syn, og dårlig koordinasjon, og ikke minst - jeg er livredd for å falle. Det er en redsel som sitter veldig i kroppen, som har sittet i kroppen i mange år. For redsel sitter i kroppen, og den nekter å gå vekk.
Jeg har snakket med folk som sier at motivasjonen deres for å trene er å se bra ut, og at andre skal synes de ser bra ut. Jeg ønsker og det, men samtidig sitter frykten der. Frykten for å hele tiden føle seg som den dårligste, i et samfunn der det å være god blir mer dyrket fram.
For meg har det gått gradvis. For ca. et halvt år siden begynte jeg å gå i fysioterapi for problemene mine med balanse og koordinasjon, deretter meldte jeg meg på treningssenter og går på saltimer. En god kollega tok meg med på fjelltur, og min mor har vært med meg på noen. Jeg prøver å få mer kontroll over matinntaket mitt.
Fra 1. november vil jeg prøve å kutte ut sukker,og se om det hjelper. For meg som i mange år har tenkt at jeg må takle alle situasjoner er det en stor utfordring å gå på ting der jeg absolutt ikke er den beste. Det er langt utenfor komfortsonen min. Jeg tenker at jeg nå prøver å lære opp kroppen min på nytt hva den skal være, og hvordan den skal reagere. Det er til tider en kamp. En kamp mellom hjernen som vet godt at ting ikke er farlig, og kroppen som reagerer etter instinkt. Jeg tror det kan ta tid, og jeg er ikke sikker på om jeg vil klare alt. Men jeg vil vite at jeg har prøvd.
En blogger som inspirerer meg mye er Ida Jackson.Bloggen hennes Stappmett. Ida har noenlunde samme bakgrunn som meg, og hun er direkte. Hun legger ikke sjul på at hun skriver en slankeblogg. Les den om dere trenger inspirasjon.
Jeg går ofte på jobben uten sminke, fordi jeg drøyer tiden i sengen så lenge som mulig. Jeg elsker det meste som er søtt og jeg kan fint sitte stille en hel dag. Da jeg var ung sa mange at jeg var pen. Når jeg ser på bilder fra den tiden kan jeg være enig med dem. Nå klarer jeg ikke helt å se det, fordi jeg er overvektig. Ok, der sa jeg det, det ordet og de tingene jeg ikke vil snakke om, og som jeg definitivt ikke vil blogge om. Men nå er det sagt.
Jeg vet jeg kan klare å gå ned mange kilo, for jeg har gjort det før. Det er bare å kutte ut noen matvarer, og kanskje bevege seg mer. Jeg ser på alle som er så spreke, og føler at jeg burde gjort mer. Men jeg er en person med enormt dårlig kroppskontroll. Jeg har dårlig syn, og dårlig koordinasjon, og ikke minst - jeg er livredd for å falle. Det er en redsel som sitter veldig i kroppen, som har sittet i kroppen i mange år. For redsel sitter i kroppen, og den nekter å gå vekk.
Jeg har snakket med folk som sier at motivasjonen deres for å trene er å se bra ut, og at andre skal synes de ser bra ut. Jeg ønsker og det, men samtidig sitter frykten der. Frykten for å hele tiden føle seg som den dårligste, i et samfunn der det å være god blir mer dyrket fram.
For meg har det gått gradvis. For ca. et halvt år siden begynte jeg å gå i fysioterapi for problemene mine med balanse og koordinasjon, deretter meldte jeg meg på treningssenter og går på saltimer. En god kollega tok meg med på fjelltur, og min mor har vært med meg på noen. Jeg prøver å få mer kontroll over matinntaket mitt.
Fra 1. november vil jeg prøve å kutte ut sukker,og se om det hjelper. For meg som i mange år har tenkt at jeg må takle alle situasjoner er det en stor utfordring å gå på ting der jeg absolutt ikke er den beste. Det er langt utenfor komfortsonen min. Jeg tenker at jeg nå prøver å lære opp kroppen min på nytt hva den skal være, og hvordan den skal reagere. Det er til tider en kamp. En kamp mellom hjernen som vet godt at ting ikke er farlig, og kroppen som reagerer etter instinkt. Jeg tror det kan ta tid, og jeg er ikke sikker på om jeg vil klare alt. Men jeg vil vite at jeg har prøvd.
En blogger som inspirerer meg mye er Ida Jackson.Bloggen hennes Stappmett. Ida har noenlunde samme bakgrunn som meg, og hun er direkte. Hun legger ikke sjul på at hun skriver en slankeblogg. Les den om dere trenger inspirasjon.
