Jeg liker ikke fraser som: « alt var bedre før». Jeg tror ikke på det. Det var ikke bedre før, det var annerledes. Men noen ganger tar jeg meg i å tenke at i noen perioder er jeg som person bedre. I noen perioder er jeg mer sosial og har mer å gjøre. Da er rommet ryddig, tankene ganske ryddige, og verden er full av farger.

Andre ganger er verden et kaos. Jeg vet at jeg bare kan flytte på ting, så blir det ryddig. Jeg vet at jeg kaster bort tid på nettet. Tankene går fra det ene til det, andre, og det er et prosjekt å legge seg så jeg får nok søvn. Dette er perioder hvor jeg tenker at jeg kaster bort tiden, jeg kunne gjort så mye, men får det ikke til. Da er det som jeg har hengt meg opp, som jeg kan trykke på diverse knapper, men likevel står alt stille, ikke noe reagerer. Men verden venter ikke på meg. Den fortsetter
å snurre. Jobbene venter ikke på meg, de får andre ansatte.

Jeg har funnet ut at jeg må godta begge disse sidene mine. Jeg må akseptere at jeg vil ha perioder der jeg ikke er like energisk, like motivert, like sikker. Men det gjør at jeg kan sette mer pris på de periodene da jeg er på topp.