torsdag, juni 23, 2005

Ting som irriterer meg!

1. Mennesker som alltid skylder på andre.
2. Kjærestepar som minner meg om hvor grundig singel jeg er.
3. Reklameavbruddene på tv 3
4. Når internett går tregt.
5. Den rare lyden mobiltelefonen min lager når jeg snakker med noen i den.
6. Tabloidaviser som elsker skandaler og ikke tenker på annet enn å selge aviser.
7. Å ikke få sove når jeg er trøtt.
8. Ting som er åpen til ugunstige tidspunkt.
9. En tom bankkonto.
10. Folk som tar betalt for ting som før var gratis (heia posten)

Snart til bokbyen

Om ca en uke drar jeg for femte og (hvis sjebnen vil at jeg en gang skal bli ferdig masterstudent) siste gang som selger i bokbyen. Jeg gleder meg selvfølgelig til å treffe alle folkene igjen. Japps på seriesalget, Claus og Kari og deres morsomme kommentarer og Laura deres datter og daglig leder i bokbyen. Nynorsk antikvariat med Kjerland og Straumsvåg og ikke minst kundene. Særlig de som spør om jeg har en bok som er så tykk (også viser de med to fingre hvor tykk den er) og som søsteren deres hadde på 50 tallet og som hadde mange fine bilder. Eller når amerikanske turister spør om de innfødte har tv, eller hvem som malte breen blå. Førstepremien går uansett til paret fra Amerika som var sjarmert av at man i lille Norge hadde oppkalt et lite sted (Mundal) etter den Amerikanske visepresidenten den gangen.Jeg må bare være fullstendig fordomsfull og helt ukritisk og si " dumme, dumme folk." Eller for å si det som jeg sikkert ville sagt det for cirka 13 år siden "mongo bananflue".

onsdag, juni 08, 2005

Åshild fryder seg over billige flybilletter og raser mot dumme plakater.

Nå har jeg klart å skaffe reise hjem til 250 kr og er strålende fornøyd. Gleder meg til sette beina på vestlandsk jord den 22. juni. Det blir fint det. Jeg fryder meg over at jeg kan nyte godt av priskriger og fly så billig. Så raser jeg mot dumme plakater som liksom skal sjokkere studenter. Der det står at "lånet kommer ikke før i oktober" og med liten skrift "dersom du ikke gjør det riktig". En sånn villede informasjon er jeg sterkt og absolutt i mot og jeg merker jeg blir sint og får lyst å rope masse. En ting er å informere studentene om at det nå er nye regler for lånekassen, men hvorfor tror folk at studenter må skremmes til handling. Hvilken holdning er det? Jeg uttrykker misnøye inni meg.