søndag, juli 12, 2009

Å fly handler om å stå i kø. Først står du i kø for å sjekke inn. Så står du i kø for å få håndbagasjen gjennomlyst. Deretter står du i kø i taxfreebutikkene. Så kommer køen inn til flyet. Noen ganger må dessuten flyet selv stå i kø.

Men vi godtar disse køene. Ikke bare godtar vi dem, vi glemmer dem også. Det er noe vi må svelge, det å stå i kø er på en måte betalingen, for snart skal vi ned til sol og varme, hvis det er det vi skal. Noen står i kø i flere dager for å få se en bestemt film, vi står i kø på butikken og i kø for å komme inn på konserter. Men så er det de køene vi ikke står i fysisk. Foreldrene som ønsker barnehageplass, eleven som ønsker å flytte til en annen skole. Hun som trenger en ny nyre. Noen er foran deg, noen er før deg. Men når det er din tur, da er det kanskje verdt det.