Jeg som trodde jeg var trygg.

Etter at jeg for noen uker siden lå tvekroket og spydde alt som hadde befunnet seg i magesekken opp trodde jeg at jeg hadde opparebeidet meg et glimrende imunforsvar. Men nå har influensaen rammet meg. Jeg som hadde så mange planer denne uken. Men det er bare å smøre seg med tålmodig og drikke Ricola, solbærsaft, råmelkstabletter og c-vitaminer.

Katten til...

Siden jeg nå føler meg litt utilstrekkelig fordi jeg
1 jeg ikke aner hva jeg skal bli ,og 2 føler jeg ikke har noe verdi for samfunnet, vil jeg dele et barnedikt av R. Hovland:

"Katten til Ivar Aasen"
Eg er katten til Ivar Aasen
Du kjenner meg trulig ikkje.
Eg gjer ikkje så mykje av meg.

Det hender at Ivar
gløymer å gi meg mjølk,
og når han dusjar
brukar han opp
alt det varme vatnet.
Men eg veit det ikkje er vondt meint.

Når Ivar sitt inne og skriv
tar eg meg av alt det andre
som også må gjerast.
Det er kanskje ikkje så svært,
men eg tenkte no det skulle nemnnast.

Klimaendringer og kleskaos

Jeg er for tiden i Trondheim og blir her en stund for å avslutte masterverket. Optimistisk som jeg er tok jeg ikke med så mye varme klær, (det rimte) for snøen hadde regnet vekk i Bergen.
Dette har resultert i at jeg måtte stå nesten en halvtime i dusjen for å få varme i meg etter å ha vært ute i går, og at det dannet seg noen merkelige mønstre i blålilla på beina mine (de er borte nå). I dag har jeg kjøpt lue, votter, sjerf, ullstilongs, og ullsokker med zebrastriper. Som forøvrig skal bli tittelen på min første barnebok som jeg vil skrive i 2012. ("Ullsokker med Zebrastriper" altså).