Å få ting gjort (remember the milk)

For en stund siden skrev jeg et innlegg om prokrastinering. Det kan handle om at ting hoper seg opp, at det blir for mye. For en tid siden begynte jeg å bruke "Remember the milk". Det er et program eller en app der man kan skrive ned oppgaver som skal utføres. Altså som gule post-it lapper bare digitalt. Du kan lage ulike lister for ulike oppgaver. Jeg har en for studier, en for det som gjelder private ting, en for jobb og en for ting jeg er engasjert i.
Så har jeg en app på telefonen som synkroniserer med pc-en slik at listen hele tiden er oppdatert. Jeg får og påminnelser på mail og på mobil.Om jeg ikke rekker å gjøre noe innen fristen jeg har satt, kan jeg utsette det ved å trykke på "postpone" eller "utsett". Når oppgaven er ferdig trykker jeg bare på en knapp hvor det står "completed" eller "fullført". Her er link til hjemmesiden deres.

Unge lovende frøken Odéen ;-)

Da jeg var nitten år intervjuet Bergens-Tidende meg og en del andre unge om eldre mennesker. Jeg fant igjen dette intervjuet i a-tekst så her får dere det. Vil bare opplyse om at jeg den gangen var ung, naiv og radikal og trodde jeg visste alt. Som mange andre nittenåringer med andre ord:

ÅSHILD ODÉEN, 19 år, skoleelev i 11. klasse på Steinerskolen.
Utseendet: De gamle bruker lite farger, det går mest i grått og hvitt. Gamle damer går alltid i kåpe, hvite nylonstrømper og fotformsko.
Interesser: Gamle hører mye på nyheter og er opptatt av hvor mye bedre alt var før i tiden. De sitter ofte på benker rundt i byen, mater fuglene, og bruker mye mer tid på å handle enn vi kan. De går rundt og koser seg i butikkene. De som har barnebarn er svært opptatt av dem, mer enn av sine egne barn.
Fordommer: Mange eldre mener at vi unge er uhøflige svin.
Jeg kan få onde blikk bare jeg sitter på bussen, og det er ikke alltid fordi det er fullt.
Hvis vi går skummelt kledd eller har ring i nesen, er vi fæle.
Sure eldre: En del gamle kan virke sure. Utviklingen går utrolig fort, de gamle opplever at unge går i de rareste klær og at eldre verdier og normer bare blir regnet som tull. De begynner å bli gamle, og det kan være deprimerende.
Vet best: Ofte er det slik at de gamle alltid vet best.
En venninne av meg demonstrerte mot rasisme, og fikk beskjed om av noen gamle at hun ikke visste noe om rasisme, hun som ikke hadde opplevd krigen. Jeg forstår hvorfor de gamle er opptatt av krigen. Men jeg synes ofte de er trangsynte og firkantet når de deltar i innringningsprogram om innvandring og rasisme. Det virker som om de bare ser på innvandrerungdom som forbrytere.
Gamle sitter mye inne og får sitt inntrykk gjennom media, mens unge går ut og møter innvandrere.
Eldre som utøy: Staten burde ha dårlig samvittighet for sin eldrepolitikk, der de eldre blir fremstilt som utøy som skal vekk. Det er ikke de eldre sin feil at de koster penger.
Gamle i pels: Gamle mennesker er absolutt ikke fattige alle sammen. De har store verdier, bare se på alle som går rundt i pels. Mange har også svære villaer. Jeg tror mange er rikere enn de vil innrømme.

kommentarer

Det er så lett å gjemme seg. Sitte bak skjermen (et skjold) et nickname, og spy ut stygge kommentarer. . Snakke om ytringsfrihet. Man kan miste troen på mennesker da, tenke at vi kanskje ikke trenger dette. Samtidig: Flertallet er gode mennesker (jeg må tro det). Jeg tror de fleste støtter de svake, at de vil og er gode.

Genuit Norsk

Jeg lurer på hva som egentlig er genuint norsk og hvor mye det betyr for oss. Bunaden er nemlig ikke opprinnelig norsk. Hardingfelen har, så vidt jeg har hørt, utgangspunkt i violo amoroso fra Italia. Stabbur er heller ingen norsk oppfinnelse. Og sånn kan vi fortsette. Det vi ser på som norsk har vært der så lenge at vi ikke tenker på det som noe opprinnelig utenlandsk. Når Alexander Rybak som ikke er opphavelig norsk vant grand prix, hvor mange klaget da på det ikke var en norsk sang som vant? Når en jente som har opphavet sitt i Afrika vinner, da snakker man om det norske.Og hva er norske verdier egentlig? Er våre verdier veldig ulik svenskenes? Jeg skulle ønske folk kunne reflektere mer over hvilke ord de bruker, hva som ligger i begrepene. Dessuten: Er alle våre verdier entydig positive, og er alle verdier fra kulturer vi distanserer oss fra bare undertrykkende?

Uredigert

Jeg har mange bøker jeg ikke har lest, filmer jeg ikke får sett, tanker jeg ikke vil tenke. Jeg har venner jeg nesten aldri ser, et bein som er lengre enn det andre, to pc-er og en lilla genser kjøpt på loppemarked. Jeg engasjerer meg, diskuterer, glemmer, diller på data, går opp i vekt og ned i vekt. Jeg skriver, publiserer, mener, men er følsom, født uten filter kanskje? Jeg er sterk, jeg er svak, jeg er sårbar jeg er usårlig. Jeg er hel jeg er stykkevis og delt.