I går tenkte jeg på fugler. Det vil si jeg tenkte på fuglesanger, altaså ikke kvitter men sanger om fugler. Jeg tenkte at de fleste sanger om fugler er dialogsanger. For eksempel den med "Alle duene: En jeger dro en dag av sted og bue og pil det hadde han med. Men duene ante ikke hva som skulle skje de fløy omkring mellom trærne.
Ref: Hvor er du?
Her er jeg?
Synger du?
Det gjør jeg (OSV)
Så langt er dette den mest absurde fuglesangen. Hvem spør "hvor er du"? Er det jegeren og i såfall hvorfor svarer duene? Hvorfor spør jegeren om duene synger? Er ikke det ganske åpenlyst og burde ikke han som jeger har en viss minstekompetanse.
En annen fuglesang med dialog er "Lille måltrost". Jeg legger spesielt vekt på siste verset her (tror jeg det er) Lille måltrost, lille måltrost har du tre eller to (gjentas to ganger)
Måltrosten: Jeg har tre som er flinke og en som er god. Langt inn i skogen den grønne.
Måltrosten har altså fire barn og tre av dem er flinke og den siste er god. Jeg merker at jeg har lyst til å være en sånn "en som er god" datter. tror jeg har ganske bra potensiale til å klare det også.
Den siste fugle sangen er den om jøken der gjøken bortsett fra på slutten bare svarer med ko-ko. Det er og en ting jeg vurderer sterkt å prøve neste gang noen spør meg om noe dumt, eller jeg er på et møte der det ikke skjer noe konstruktivt. Da skal jeg svare med lange sørgmodige ko-ko.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar