Åshild liker.

Etter å ha gjort den populære google leken der du skriver "navn +liker vil jeg lage min egen "liker liste:
Åshild liker å sitte på terassen med en øl i hånden.
Åshild liker litt kald bris på varme dager (her er det snakk om vær, ikke farris).
Åshild liker å sitte på kafé med gode venninner og snakke.
Åshild liker å oppdage nye og spennende forfattere.
Åshild liker Disneyversjonen av Robin Hood.
Åshild liker at noen sier hun har fine øyne.
Åshild liker å sove lenge.
Åshild liker å spille folkemusikk som høres vanskelig ut, men som ikke er det.
Åshild liker å synge.
Åshild liker å skrive små dikt i loggboken sin.
Åshild liker at hun har en skrivebok med lilla og hvite sauer på omslaget.

Ferdig med masteroppgaven

Ja nå er jeg endelig ferdig. Etter mange skuffelser, omskrivinger og hindringer underveis, har jeg endelig klart å levere oppgaven. Den er så fin i lilla og hvitt. Nå er det eksamen i august og så er jeg ikke lenger student. Litt vemodig men ganske deilig også.

Dette er teoretikerne jeg bruker i masteroppgaven min:

De utvalgte er fv:Michail B, Erving G, Jonathan C,Levinson og Brown (de er gift), Ragnar Rommetveit, Cameron, ,Martin N og Bakhtin.


En liten utfordring til mine lesere: Hvem av disse ligner hverandre?

Oppusset

Nå har bloggen blitt pusset opp til glede for gamle og nye lesere. Eller er jeg for det meste å treffe på F.book for tiden som alle andre i denne verden. Jeg prøver å få alle til å være forsiktig med hvilken informasjon de gir på F. Men folk ber meg bare om å slutte å snakke om det.

Nytt om etternavnet mitt.

Jeg har søkt på w.pedia og funnet ut følgende om etternavnet mitt: Sci-fi forfatteren Isaac Asimov
har skrevet om noen romvesener som kalles Odeen i boken "The goods themselves". Dette er den samme mannen som skrevet "I robot" som senere ble film. "I robot" handler om fremtiden der roboter er programmert til å bare være gode, noe som resulterer i at de vil drepe alle mennesker. Will Smith er politi som hater roboter og får ekiN sko fra begynnelsen av dette århundre ,som i den tiden han lever er en antikvitet det omtrent er verdt å dø for. Jeg håper jeg får se romvesenene Odeen på film en gang også.

Refleksjon over medievaner

Jeg har flere ganger fått loggskrivingsoppgaven "jeg er skriver". Derfor vil jeg nå lage en egen bloggskrivingsoppgave med tittelen: "jeg ,en lytter og seer".

Jeg har etter å ha vært i denne verden i snart 29 år funnet ut følgende om meg selv: Som radiolytter er jeg åndssnobb, som tv seer er jeg nærmest ukritisk. Jeg skal selvfølgelig utdype dette: De programmene jeg hører på radioen er: "Hallo i uken", "Radiofront" og da spesielt "ordfront", "Sånn er livet" og "Språkteigen". Noen ganger hører jeg også på "Kunstreisen" og ikke minst "radio Migrapolis". Jeg klarer ikke å våkne til noe annet enn p2 eller en vekkerklokke eller begge deler, og da er det "kulturbeitet" som er på, om jeg er flink og står opp tidlig. Alle disse programmene er fra en viss kulturkanal ja. Så dermed kunne jeg sikkert om jeg bare hadde snakket om mine lyttervaner kunne fremstå som ganske så intellektuell eller intellell som en eller annen sa.


Så er det tv vanene: Jeg har sett flere episoder av Dr Phil, Nannyhjelpen og diverse andre "vi hjelper deg på en uke" programmer. Jeg vet hva som foregår på hotell C. for tiden, og ikke minst "Hjemme og borte" (oversatt fra Australsk).

Jeg er svoren fan av G. girls og Raymond (Noe også Ullmann er, mammaen til Linn, for hun ser på Raymond"). Jeg tror dette viser mer enn noe annet at jeg er en sammensatt person, men det er sammensetningen som er merkelig.

Jeg som trodde jeg var trygg.

Etter at jeg for noen uker siden lå tvekroket og spydde alt som hadde befunnet seg i magesekken opp trodde jeg at jeg hadde opparebeidet meg et glimrende imunforsvar. Men nå har influensaen rammet meg. Jeg som hadde så mange planer denne uken. Men det er bare å smøre seg med tålmodig og drikke Ricola, solbærsaft, råmelkstabletter og c-vitaminer.

Katten til...

Siden jeg nå føler meg litt utilstrekkelig fordi jeg
1 jeg ikke aner hva jeg skal bli ,og 2 føler jeg ikke har noe verdi for samfunnet, vil jeg dele et barnedikt av R. Hovland:

"Katten til Ivar Aasen"
Eg er katten til Ivar Aasen
Du kjenner meg trulig ikkje.
Eg gjer ikkje så mykje av meg.

Det hender at Ivar
gløymer å gi meg mjølk,
og når han dusjar
brukar han opp
alt det varme vatnet.
Men eg veit det ikkje er vondt meint.

Når Ivar sitt inne og skriv
tar eg meg av alt det andre
som også må gjerast.
Det er kanskje ikkje så svært,
men eg tenkte no det skulle nemnnast.

Klimaendringer og kleskaos

Jeg er for tiden i Trondheim og blir her en stund for å avslutte masterverket. Optimistisk som jeg er tok jeg ikke med så mye varme klær, (det rimte) for snøen hadde regnet vekk i Bergen.
Dette har resultert i at jeg måtte stå nesten en halvtime i dusjen for å få varme i meg etter å ha vært ute i går, og at det dannet seg noen merkelige mønstre i blålilla på beina mine (de er borte nå). I dag har jeg kjøpt lue, votter, sjerf, ullstilongs, og ullsokker med zebrastriper. Som forøvrig skal bli tittelen på min første barnebok som jeg vil skrive i 2012. ("Ullsokker med Zebrastriper" altså).

Mysteriet er løst

Nå forstår jeg hvorfor jeg er singel fremdeles. Nei skal det være på den måten får jeg heller være alene, ikke f... om jeg slutter å være meg.

Forskning

Jeg liker å være del av nye fenomen i samfunnet. Det gjelder spesielt når en av mine gamle forelesere forsker på det.


I 2016 vil denne bloggen gå over til å bli radiosendinger ,eller være død. Må bare finne et godt podkastnavn eller på norsk kringlastingsnavn.

Imponerende hukommelse

Etter å ha drevet med transkribering av snakk i forbindelse med oppgaven ,og lært at det du husker folk sier så og si aldri stemmer overens med virkeligheten, er jeg mektig imponert over B.R.A. (Bokstaven B står her for Berit og A for Andersen og den i midten kan dere gjette selv).Hun husker jo ordrett noe som er blitt sagt for ti år siden. Personlig har jeg problemer med å huske hva de sa på dagsrevyen ti minutter etter sendingsslutt. En slik hukommelse burde kunne utnyttes til fulle.

Jeg har meldt meg inn i AMO

Det vil ikke si voksenopplæring, som sikkert noen assosierer det med, men astronomer mot orddeling.

Sånn så jeg ut i 2004

Blogg er ut eller?

Jeg har nå gått gjennom diverse blogger fra venner og venners venner og har kommet frem til følgende konlusjon: Bloggverdenen i hvilemodus. Flere blogger er ikke oppdatert siden i fjor, og jeg lurer på hvorfor. Er det fordi det ikke er kult å blogge lenger? Eller er det fordi det ikke skjer noe i folks liv? Eller er det fordi man ikke har tid og at det å ikke oppdatere bloggen nettopp betyr at du har et liv? Siden det å ha mye å gjøre kan sies å være et slags statussymbol vil jeg derfor spørre:
Er det å ikke oppdatere bloggen et statussymbol?

Dette skal jeg forandre på.

Jeg skal feire det siste året jeg er i tjueårene med å bli mer forfengelig. Det innebærer blant annet:
Trening minst to ganger i uken.
Sminke meg til hverdags og fest.
Bruke hårkurer
Mindre sjokolade i ukedagene.

Slekststevne

Nå har jeg vært på slekststevne her .
Jeg fikk observere en bauta over slektningene mine, høre to av mine tremeninger spille gitar og synge egenkomponerte sanger, og to andre tremeninger danse. Vi feiret også min grandonkels 80 års dag, og en høydare var sangen han fikk fra to av barnebarna.Jeg fikk også mange morsomme historier om oldemoren min. Hun fikk åtte barn ,og en gang hadde visst en nabokone sagt til henne: "Jeg er nå glad jeg ikke har åtte unger å sy klær til". Oldemor hadde svart: "Jeg er glad jeg har disse åtte ungene å sy klær til". Jeg er stolt av å være etterkommer av en sånn dame.

Julenissen

Jeg var redd for julenissen som barn. Derfor ble jeg litt glad da jeg leste denne artikkelen .

Julebrev

Jeg følger tradisjoner fra i fjor skriver julebrevblogginnlegg.
Hjemme pleier mamma og pappa (eller mamma og de som det heter i Bergen) å henge opp alle julebrevene og julekortene på en brevholder av papir vi har på veggen. Familien vår er opptatt av det personlige, så der får alle og enhver individuelle julekort. Datteren er derimot lat og har heller bestemt seg for å ta den enkleste veien, nemlig å skrive på bloggen.

Julebrevene vi henger på veggen har ihvertfall lært meg noe om hvordan jeg ikke vil innlede et julebrev. Jeg syns ikke desember er tid for ettertanke, eller for den saks skyld oppsummering. Men jeg kan fortelle noe om hvordan livet har utviklet seg i 2006.
Året startet med mange løfter om å bli ferdig med masterverket. Opptimistisk og full av håp dro jeg opp igjen til Trondheim. Ting gikk greit og jeg fikk også biveileder. For å gjøre en lang historie kort, så ting litt anderledes så gikk ikke ting helt etter planen. Jeg kunne ikke levere i august som jeg hadde håpet, og attpåtil skjedde det uforutsette ting som gjorde at jeg ble enda mer forsinket. Nå ser det immidlertid ut til å gå mye bedre, og hvis alle krefter står meg bi, blir jeg ferdig på nyåret. Ellers har jeg i et halvt år bodd hjemme hos mamma og pappa. Litt merkelig men en god hjelp økonomisk. Jeg har begynt å snuse på noen jobber, men aner ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har blitt fadder på lille Annabell, og har hatt gleden av å ha med femårige Yara på sirkus. I slutten av november var jeg på Steinerskolens julemarked og fikk oppdatert mine gamle lærere om hva jeg gjør nå. Dette var noen små glimt å året som gikk, ikke noe oppsummering. Kos dere masse i julen folkens, og godt nyttår.

Lyktestolper

I dag så jeg en lyktestolpe som beveget seg i stormen. Eller jeg kan skrive: I dag så jeg en lyktestolpe som skalv, og som prøvde å holde seg fast. Ved siden av lyktestolpen var naboens store tre. Det treet burde vært hogget ned for lenge siden. Nå sto treet og ristet sammen med lyktestolpen. Jeg skriver dette fordi jeg liker lyktestopler. Når jeg på utsikten fra den gjennomsiktige altandøren hjemme ser jeg masse lys om natten-lyktestolpelys. Regnet er mer tydelig under lyktestolpene. Når jeg tenker på vinteren tenker jeg alltid på lyktestolpene i gaten, og snøen som faller omkring dem. Jeg aner ikke hvorfor.