Sårbarhet

For ikke så lenge siden leste jeg et blogginnlegg  om sårbarhet, noe som igjen fikk meg på sporet av et foredrag Brené Brown  hadde om samme tema.


Jeg skal ikke skrive så mye om foredraget, det ligger på ted.com, men jeg kan si en god del om sårbarhet. Jeg har alltid vært en som elsker å prate. Jeg stikker meg fram flere steder, jeg elsker å være i rampelyset, og å få oppmerksomhet. Samtidig er jeg ekstremt sårbar. Jeg har flere ømme punkt og når noen treffer dem, så kan det dominere alle tankene mine.

Jeg glemmer ofte alle gledene, og husker lett alle nederlagene, og sånn tror jeg flere har det. I samfunnet vårt er det viktig å være flink og pen. Folk legger ut bilder og får vite hvor flotte de er. Det er  ikke noe galt i det, jeg er for å fortelle folk at de er pene, eller flinke. Men om det er det eneste som blir brukt for å måle menneskers verdi, da er det en verdi som lett kan forsvinne.  Jeg vil ikke si at jeg er rammet av flink-pike-syndromet, men jeg har og er delvis rammet av tanken på å ikke strekke til. Å ikke være bra nok, å ikke bety så mye.  Men jeg jobber med det, hele tiden, og blir bedre og bedre...

Ansiktsmaling er gøy, men jeg er den sårbare bak malingen.