mandag, januar 21, 2013

Om å være tilstede

For en stund siden så jeg noe som antakeligvis var en far med sønnen sin på et kjøpesenter. Sønnen løp hele tiden foran faren, mens faren hele tiden snakket i mobilen. Jeg tenkte at den gutten kunne lett ha stukket av, bare løpt fra en far som kanskje var fysisk tilstede, men absolutt ikke mentalt tilstede.

Flere ganger når jeg snakker med folk så blir de distrahert, de må gjøre alt mulig på samme tid. De spør men når jeg svarer, så er blikket et annet sted. Når telefonen ringer må de ta den, og de er aldri i ro.

Når var du sist hundre prosent tilstede i en situasjon? Jeg tenker at det er fullt mulig å ha mye å gjøre og likevel være hundre prosent tilstede i det man gjør, At den stunden man setter av til noen ikke skal brukes til noe annet. At man kan legge vekk mobilen da, og være der. Det trenger ikke være mer enn en liten stund, men det kan være uvurderlig. Jeg vokste opp med en mor som var aktiv på flere områder. Hun var vel det som kan kalles travel. Men hun var alltid tilstede når hun var tilstede. Hun kunne prate med meg om ting jeg slet med, og være en god rådgiver. Hun var tilstede ikke bare med kroppen, men med hele seg.  Jeg blir selv veldig lett disterahert. Men jeg prøver å være tilstede. Om noen trenger å snakke vil jeg være en som lytter, som skaper et rom der og da, for en liten stund. Da får andre ting vente litt, for det er en myte at man er effektiv når man gjør flere ting samtidig.

 Flere ganger tar jeg meg selv i å gå inn på facebook, publiserer, tenke på ting jeg skulle gjort. Det jeg skulle gjort får jeg ikke gjort fordi jeg lar meg distrahere. Noen mener visst at den store andelen av folk med ADHD skyldes alle distraksjonene vi har i samfunnet. Alt er tilgjengelig, og resultatet er at vi  egentlig ikke er tilgjengelig for noen.

Det tar ikke så lang til å være tilstede, og det kan hjelpe bare med fem minutters hundre prosent tilstedeværelse for den som trenger det. Mindfulness handler om å være tilstede i det du gjør. Jeg vet egentlig ikke mye om det men lar meg fascinere. Fordi jeg tror at vi ironisk nok blir mer effektive (om det er et ideal) av å gjøre en ting om gangen.

Ingen kommentarer: