Musikk

Jeg hørte en gang filosofen Arne Næss si at det kan være lurt å gjøre noe en ikke er så veldig god til. Som å spille et instrument. Akkurat det tok jeg veldig til meg. Som den som alltid satt bakerst i andrefiolinrekken, som aldri helt traff tonene, som ikke var en iherdig øver, er det fint å få en slik oppmuntring. For jeg har fremdeles fiolinen. Den er alltid med i flyttelasset mitt, og noen ganger tar jeg den opp og spiller litt. Jeg skaffer meg noter og tenker at nå, nå skal jeg øve, på skalaer, på etuder, øve teknikk. Men som oftest ender det med at jeg bare spiller noe folkemusikk i stedet. Jeg har spilt i flere symfoniorkester, og i spelemannslag. En periode prøvde jeg å spille hardingfele. Å spille fiolin er å spille mye etter noter. Som når man leser seg til kunnskap. Andre ganger er det ta etter andre, som i folkemusikk. Der deler man musikken opp slik at man  lærer del for del. På samme måte lærer vi å snakke, gjennom gjentaking. Jeg er glad noen er ambisiøse, at det finnes mennesker som  perfeksjonerer seg, og blir strålende talenter på et instrumenter. For meg er det nok. Det er ikke mitt mål. Jeg skal ikke bli profesjonell musiker, jeg kan gjerne bare spille for meg selv, og de nærmeste. Det er nok av andre ting jeg er flink til, men  jeg gir ikke fra meg fiolinen  med det første.

Fra en orkesterøving med Sogn og Fjordane symfoniorkester

Sang er og en lidenskap. En historie om meg som liten, handler om at jeg en gang sang to timer i strekk. Jeg synger ofte, og har sunget i flere kor. Det å være med i kor er og en fin måte å bli kjent med nye folk på, særlig som innflytter. Jeg  er nok en slags nomade, og  da er det  å gå i kor ganske kjekt. Å treffe andre mennesker som deler samme interesse for musikk, og å kunne spille  eller synge sammen, det er noe vakkert ved det.


For noen år siden så jeg et innslag om et ungdomssorkester i et krigsherjet land. En gutt fortalte da hvordan det hadde vært å holde i en klarinett for første gang, og at det var noe annet enn å holde et våpen. Musikk er dessuten et veldig bra kommunikasjonsmiddel om noen ikke har språk. Å synge for demente er et eksempel på det. Gjennom sangen kan man oppnå kontakt, og sang og musikk gjør visst og noe med språksenteret i hjernen.  For meg er både spillingen og sangen noe å gjøre utenom. Jeg spiller og synger så lenge det er kjekt, og det tror jeg det alltid vil være.