Menneskelig

Det å være menneske er om jeg skal to folk flest, og det skal jeg jo, noe som innebærer å være grådig, overflatisk, og en del andre ting som jeg ikke skal nevne her, det er tross alt en sjanse for at mennesker som er under 18 leser dette. Å være menneskelig er vi, slik jeg har forstått det, når vi gjør feil. Da er vi «bare mennesker». Hva vi ellers skulle være er litt usikkert for meg. Engler? Guder og gudinner? Høyere åndelige vesen? Nei det er tydeligvis ikke godt nok å være bare et menneske. Å være bare et menneske kan dessuten legitimere ganske mange handlinger: Når jeg sover alt for mye skylder jeg på det faktum at jeg tilhører arten menneske. Det samme gjelder når jeg er sjalu på venninnene mine som har alt jeg ikke har. Når jeg skriker til de jeg er mest glad i, eller lager diskusjoner. Når jeg får tanker jeg ikke kan dele med noen, så skyldes det at jeg tilhører arten menneske. I boken «Beretningen om Pi» er hovedpersonen en gutt som vokser opp i en familie som driver en dyrehage. I denne dyrehagen er det et forheng, og på en plakat står det: Bak dette forhenget kan du se verdens farligste dyr: Bak forhenget er et speil. ...


Det er menneskelig å feile, det er menneskelig å være grådig, egoistisk, lat, forfengelig.
Det er menneskelig å av og til i korte øyeblikk nesten hate de man elsker mest. Det er menneskelig å gjøre feil, og å se andres feil som mye større enn sine egne. Men det er også menneskelig å le, klemme noen, hoppe opp og ned av glede, nyte god vin, god sjokolade, høre musikk og tenke at akkurat den sangen, den rører ved noe som er bak ordene, noe som ikke kan forstås.

Dette innlegget ble nok ganske svulstig,og litt forvirrende, men som dere sikkert har skjønt også det er menneskelig.