Ord

Jeg lyger om jeg sier jeg ikke har ord. Det er ord jeg har. Ord om hva jeg mener, ord om hva jeg føler, ord som nyanserer, reflekterer, forbanner, skremmer. Ord over nettet, på statusoppdateringer, i samtaler, om det vi ikke hadde ventet oss. At det nå er over 90 ungdommer døde. Jeg vil ikke snakke om årsak, jeg vil ikke hate, jeg vil ikke lage egne lover. Jeg vil at vi skal rive det onde opp med roten, at vi skal luke vekk alle ugresstanker, før de ødelegger, før de dreper. Jeg ønsker flere ord, samtaler, møter, dialog. Jeg tror på det. Jeg tror på ordet, på samtalen, jeg tror vi er et inkluderende folkeslag. Vi roper ikke på blod og hevn, vi tenner lys, vi bruker flagget som symbol på samhold. Vi synger til ungdommen, og siterer Nordahl Grieg. Og selv om noen murrer, selv om noen roper på strengere straffer, naive nordmenn så overdøves det av alle som nå snakker om samhold.