Album

Bokhyllen hos foreldrene mine er fylt opp av bøker, men også album. De slitte albumene fra jeg var baby, et småbarn, ungdom. Det er ingen som kan kommentere på dem, de er ikke offentlige. Digitale bilder på nett, jeg har ikke noe i mot dem. Jeg liker å se på album fra julefeiringer og sommerferier i andre deler av landet. Jeg liker at folk viser meg bilder av livet sitt. Men å sitte sammen to og to, og se på bilder i album, fortelle, si til hverandre: "Husker du?".
De små møtene, de nære møtene, med albumet og en stemme som forteller, som fyller bildet med mening. Bilder viser bare fragmenter av øyeblikk, et forsøk på å fryse noe fast.