Sosiale medier

Snublet over dette blogginnlegget hos Ellisiv Lindkvist. En forfatter som også er blogger. Jeg er veldig enig i det hun skriver. Å være på sosiale medier er noe vi skal begrense, mange (inkludert meg selv) vil begrense facebookbruken. Men hvorfor det egentlig? Er ikke slike møter like mye verdt? Er det noe mer enn avanserte digitale kaffebesøk eller samtaler ansikt til ansikt? Jeg har lært at all kommunikasjon egentlig tar utgangspunkt i ansikt til ansikt samtaler. Det er mye vi ikke kan gjøre digitalt. Vi kan ikke klemme, vi kan ikke se hverandre i øynene, og en smiley kan aldri erstatte et smil eller en klingende latter. Men vi kan støtte hverandre mye med gode ord. Vi kan følge med på gamle venner. Vi holder kontakten, og det er lettere enn noensinne. Ja det er kanskje en tidstyv, men tiden forsvinner ikke. Det er vi som fyller tiden, og selv om vi møtes via skjermer, så er det vel fremdeles møter?