tirsdag, desember 22, 2009

Hvorfor er jeg sånn?

Hjernen min, jeg henvender meg direkte til deg nå.
Kjære hjerne.

Du har tenkt mange gode tanker i løpet av livet mitt. Kanskje ikke så bra som hos Einstein eller Madam Curie, men mer enn bra nok til å klare seg. Du har lært meg å finne ut av ting selv, være kreativ og leve meg inn i andres situasjon.

Du har lært deg å lese raskt og gitt meg gleden av å tilegne meg kunnskap.Du har lært meg å lese noter, spille et instrument, og å kunne nyte all slags musikk. Du har lært meg at jeg kan like litteratur, uten å forstå alt jeg leser.

Du har lært meg å være en god venn. Du har lært meg å bruke ord på rett måte. Noen ganger klarer jeg det. Andre ganger blir det kanskje for mye. Men kjære hjerne, du har lært meg å reflektere over det og.

Men kjære hjerne: Du har en del å jobbe med når det gjelder å ikke la seg distrahere så lett. Du må slutte å kverne så mye på den sammen tanken hele tiden. Dessuten er rare tanker noe som ikke bør få for mye oppmerksomhet, det samme gjelder destruktive tanker. Om natten får du gjøre som du vil, jeg vet at det er sånn. Men vent til jeg har sovnet. Ikke plag meg før jeg starter rem-søvnen min.

Ingen kommentarer: