Refleksjoner fra en norsklærer.

Jeg skulle aldri bli lærer. I familien min er det flere lærere. Min mor var lærer i flere år, mormoren min var lærer, Oldefaren min jobbet som lærer, og flere av slektningene mine jobber i skolen. Sånn ble det ikke. Da jeg var ferdig utdannet masterstudent gikk det noen år før jeg en relevant jobb, og det var som norsklærer på ungdomsskole.

Etterhvert som tiden har gått har jeg sett hvor mye jeg trives i denne jobben. Jeg kunne selvfølgelig klaget på mye. Å sitte med rettebunker mens solen skinner ute. Å føle at man aldri kommer gjennom det enormt store pensumet som ofte interesserer elevene en viss plass. Den evige dårlige samvittigheten fordi man ikke får fulgt opp alle så godt som man skulle ønske. Fordi vi lever i et samfunn der flere og flere stiller krav, samtidig som de ikke selv vil yte så mye.

Jeg leste et sted i et kommentarfelt at en eller annen mente norskfaget ikke var så relevant. Vi kommer til å snakke engelsk alle etterhvert, var hans konklusjon (jeg antar det var en han). Jeg kunne blitt provosert, gjort hva jeg kunne for å forsvare faget mitt. Sagt at det må vi kjempe for, med alt vi har. Istedet tenkte jeg på dette: Om norsklærere klarer å vise hvor spennende norsk kan være, og hvilke muligheter det ligger i å være stolt av språket sitt, så kanskje vi unngår at norsk forsvinner. Personlig er jeg dessuten ikke så sikker på at det skjer. Vi blir vel heller tospråklige, noe som er en styrke. At mange ungdommer nå snakker så godt engelsk gir dem et godt utgangspunkt. Selv har jeg lært mye av å være lærer i nynorskskoler. Da jeg begynte som lærer på en ungdomsskole der nynorsk var hovedmål var det den største bøygen for meg. Nynorsk ordliste ble min bibel, min støtte, en bok jeg alltid hadde med meg. Nå skriver jeg nynorsk og bokmål om hverandre. Jeg skriver bokmål med venner som har bokmål som hovedmål, og omvendt. Dette gjør jeg mest for min egen del, fordi jeg vet man lærer best ved å gjøre ting. Å skrive nynorsk mye hjelper meg til å bli bedre i nynorsk. Å mestre flere språk er en styrke. Blant annet har forskere funnet ut tospråklighet kan hjelpe oss som gamle. Nynorskelever har og  et fortrinn  i følge forskning. De gjør det bedre, noe flere mener er takket være tospråklighet.

For tiden er det streik, jeg er ikke tatt ut, enn så lenge. Men jeg håper det ikke ender med mer bunden tid. Jeg vil gjerne prøve ut omvendt undervisning og videoretting. Om jeg skal lage videoer trenger jeg ro. Jeg vil lese gjennom tekster i et rom der ingen kan forstyrre meg. Elevers tekster kan være personlige, fortelle meg ting jeg ikke ante, og lære meg mye om forfatteren, altså eleven. I år har jeg flere elever jeg skal prøve å motivere slik flere dyktige skrivelærere har motivert meg. Jeg håper jeg i alle fall klarer å få med meg noen, og at de kan se alle mulighetene de tjueni bokstavene i språket vårt har.