Da jeg var cirka fem år fikk jeg briller. En god stund måtte jeg gå med lapp for det ene øyet. Barnehagen bestemte da at vi skulle leke sjørøver, så jeg ikke var den eneste med lapp den uken. Jeg tenker at det var inkludering på sitt beste. Jeg husker at en av guttene sa da jeg kom til barnehagen: "Det kan godt være en sjørøver med briller, ja vi sier at det var en sjørøver med briller".
Jeg husker ikke så mye fra den barnehagen. Men det husker jeg, og glemmer det nok aldri. Fordi denne gutten så naturlig inkluderte meg. Han fant løsninger for hvordan en som skilte seg litt ut, kunne få være med på leken.
Jeg vet hva det vil si å bli ekskludert, fryst ut. Jeg kjenner og mange som har opplevd det. Vi ekskluderer hele tiden vi mennesker. Som lærer har jeg sett det flere ganger. Både voksne og barn kan ekskludere. For en tid siden hørte jeg radiodokumentaren om barn som hadde fedre i fengsel. En jente fortale at noen foreldre nektet barna sine å være med henne. Med gråt i stemmen sa hun på radioen: "Jeg har jo ikke gjort noe galt". Andre former for ekskludering kan være når noen blir litt for vanskelige å forholde seg til. Vi vil kanskje helst ha det enkelt. På et plan kan jeg forstå det. Men jeg vil aldri godta det.
 |
| Cirka fem år og med briller. |
Jeg husker ikke så mye fra den barnehagen. Men det husker jeg, og glemmer det nok aldri. Fordi denne gutten så naturlig inkluderte meg. Han fant løsninger for hvordan en som skilte seg litt ut, kunne få være med på leken.
Jeg vet hva det vil si å bli ekskludert, fryst ut. Jeg kjenner og mange som har opplevd det. Vi ekskluderer hele tiden vi mennesker. Som lærer har jeg sett det flere ganger. Både voksne og barn kan ekskludere. For en tid siden hørte jeg radiodokumentaren om barn som hadde fedre i fengsel. En jente fortale at noen foreldre nektet barna sine å være med henne. Med gråt i stemmen sa hun på radioen: "Jeg har jo ikke gjort noe galt". Andre former for ekskludering kan være når noen blir litt for vanskelige å forholde seg til. Vi vil kanskje helst ha det enkelt. På et plan kan jeg forstå det. Men jeg vil aldri godta det.
Gutten som lot meg være en "sjørøver med briller", og alle som lar folk være "sjørøvere med briller" er de som gir plass til ulike mennesker. Som ikke forventer at den andre skal forandre seg, men lar dem komme som de er og likevel bli en del av fellesskapet. Det er forskjell på assimilering (det å gjøre folk mer lik de andre) og integrering.
Jeg har mange ulike venner. Noen deler de fleste av mine meninger, andre er uenig i mye av det jeg står for. Vi klarer likevel å ha det bra sammen. Selv om vi noen ganger går hverandre på nervene, og irriterer oss over hverandre. Eller som Hanna i serien Girls sier om sine venner: "I’m not interested in anything they have to say, that’s not the point of friendship!". Jeg er ikke helt der, men jeg forstår hva hun mener. At vi ikke alltid trenger å være interessert, eller støtte alt andre gjør. Men likevel må godta at vi er ulike.
Jeg har mange ulike venner. Noen deler de fleste av mine meninger, andre er uenig i mye av det jeg står for. Vi klarer likevel å ha det bra sammen. Selv om vi noen ganger går hverandre på nervene, og irriterer oss over hverandre. Eller som Hanna i serien Girls sier om sine venner: "I’m not interested in anything they have to say, that’s not the point of friendship!". Jeg er ikke helt der, men jeg forstår hva hun mener. At vi ikke alltid trenger å være interessert, eller støtte alt andre gjør. Men likevel må godta at vi er ulike.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar