Akkurat i dag vil jeg kritisere litt. Jeg er ganske flink til å kritisere. Om jeg skal si det selv, så er jeg nesten blitt ekspert på å se kritisk på ting. Det er ikke et veldig sjarmerende trekk, men alt kan ikke være sjarmerende. Dessuten tror jeg folk har litt godt av å bli kjeftet på av og til. I begynnelsen vil de sikkert si noe sånt som: "Hvem er du liksom, som kommer her og kritiserer". Men så når de får tenkt seg om, da forstår de at jeg hadde rett. Og da forandrer de seg, da har jeg endret dem.....
Nei da, jeg vet at det ikke er mulig. Det er ikke mulig å forandre andre. Jeg kan kanskje påvirke, inspirere, provosere, men nei jeg kan ikke forandre. Selv om jeg har en hel drøss med idéer jeg vet er gode, så hjelper ikke det når andre ikke mener de er gode. Når jeg vet at ting kan gjøres mer effektivt, eller mer kreativt, da er det utrolig irriterende at folk heller vil gjøre det på den kjente, men akk så trege og gammeldagse måten.
I Erasmus Montanus kommer hovedpersonen tilbake til hjembyen (eller var det hjembygda), etter å ha studert noen år. Han kommer da med den ville påstanden at jorden er rund. Dette får han så mye motstand for at han til slutt erklærer at jorden ikke er rund. Men noen begynte en gang. Noen protesterte, noen gikk en annen vei. Det er lett å si: Det var da det. Sånn er det ikke nå. Men jeg tror ikke mennesker har forandret seg så mye siden den gangen. Selv om vi vet at jorden er rund, er det hele tiden myter som får å leve. De som da sier i fra, må regne med å få motstand. For folk flest ønsker ikke at ting skal forandre seg, selv om forandringen alltid vil komme....
Men den som kanskje sier dette best er Vamp:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar