Gjendikting Point B. Sarah Kay

Hvis jeg fikk en datter skulle hun ikke kalle meg mamma, men utgangspunktet.
Slik at hun alltid, uansett kunne forholde seg til meg.
Jeg ville brodert soslystemet i lommeforet hennes, slik at hun kunne kjenne det og lære seg alle planetene gjennom fingertuppene, så om noen spurte skulle hun si: Solsystemet, hah, jeg kjenner det som min egen bukselomme.

Jeg skulle lære henne at livet bare venter på å gi deg en rett venstre så du faller og når du kravler deg på beina får du en knyttneve magen så du ikke får puste.
Men bare ved å nesten kveles kan lungene sette pris på luften.



Det finnes smerte og sorg som ikke kan lindres av seremonier, klemmer, musikk og latter.
Så første gangen hun forstår at wonder woman ikke finnes, skal jeg sørge for at hun vet at hun ikke trenger å ta på seg masken selv.
Og jeg vil lære henne at uansett hvor lange fingre du har, kan du ikke lindre all smerte.
Tro meg, jeg har prøvd.



Å kjære deg, skal jeg si.
Å gå med nesten i sky for å lukte etter branner, er det eldste trikset i boken.
Tro meg, jeg har prøvd.
Du tenker du kan følge lukten til det brennende huset og finne gutten som mistet alt i brannen, for å redde ham. Eller, finne gutten som startet brannen, for å endre ham.


Men jeg vet hun vil gjøre det uansett.
Derfor har jeg alltid et ekstra lager med sjokolade og et par gummistøvler i nærheten.
For det finnes ingen deprimerende ting sjokolade ikke kan fikse.
Ok, det er noen få deprimerende ting sjokolade ikke kan fikse.
Men det er det gummistøvlene er til for.
For regnet vil vaske vekk alt, om det får lov.
Jeg vil at hun skal verden som undersiden av en glassbåt.
Se gjennom glasset på galakser.

Jeg vil lære henne det min mor lærte meg:
Det vil blir dager som blir slik
at når du åpner hånden for å gripe,
får du bare arr og rifter.

Når du går ut av telefonkiosken og prøver å fly,
og de eneste du prøver å redde er de som står på kappen din.
Når gummistøvlene er full av regnvann og ansiktet er vått av skuffelsestårer.
Det er de dagene du skal si takk, mer inderlig enn andre dager.
For det finnes ikke noe vakrere enn bølgene som instiserer på å slå mot stranden.
Samme hvor mye de kastes tilbake.
Og du kan la stormen vinne.
Du kan la stjernene stjele.
Uansett for mange landminer som sprenges i sekundet.
Må du minne deg selv på at verden er vidunderlig.

ja, på en skala fra en til tillit er jeg forbanna naiv.
Men jeg vil hun skal lære at denne verden er laget av sukker.
Den kan smuldre mellom fingrene dine, men ikke vær redd for å stikke tungen ut
og smak på den, skal jeg si til henne.
For din mamma bevarer deg.
Og pappaen din forsvarer deg.
Og du er jenta med små hender og store øyne.
Som aldri slutter å be om ting.

Husk at alle gode ting er tre. Men det er også alle dårlige.
Og din mor bekymrer seg,
men din far beskytter deg.
Og, be alltid om unnskyldning når du har har gjort noe galt.
Men be aldri om unnskyldning for glimtet i øyet,som aldri slutter å skinne.
For du har svak stemme.
Men slutt aldri å synge.

Og når han går fra deg.
Når du tror du skal dø av hjertesorg.
Når kynismen oppsøker deg, på gatehjørner, og
ved dørstokken din.

Hils dem da og si:
Dere skulle virkelig ha møtt
min mor.