Språket er viktig. Språket forteller, trøster, sårer, avslører, skaper nye idéer. Språket hjelper oss til å bearbeide, skape, fortelle. Valg av ord er ikke tilfeldig. Valg av pauser i samtalen, lyden i stemmen, den lille latteren, den myke gråten mellom leppene, alt betyr noe. Hvilke ord vi velger, hvilke stemme vi bruker, hvordan blikket er: Alt forteller noe, om oss, om de som hører på. Å kunne fortelle er viktig for den som trenger å bearbeide noe. Å kunne fortelle kan være viktig for å vise at man hører til et sted. Vi forteller hverandre historier hele tiden: På pauserommene, på kjøpesentrene med plastposene som gnager seg inn i hendene eller med mobiltelefonene mot øret. Fortellingene som hjelper oss å huske, fortellingene som hjelper oss gjennom dagene. Fortellingene vi ikke vil høre, som vi likevel må høre, likevel må lese, hver dag, hver uke. Bare noen få blir bøker, eller filmer, eller eventyr. Vi forteller på blogger og andre sosiale medier, en historie om hverdag, en historie om oss selv, som om vi kan bevare noe, dokumentere noe. Kanskje om hundre år blir dette historiske dokument: Hvordan levde de der? Hva tenkte de da?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar