Diagnoser

Diagnoser

Noen ganger er diagnoser et svar og en bekreftelse. Det å endelig vite hvorfor, kunne ordne ting, og ikke minst få hjelp. Andre ganger blir det en tvangstrøye. Jeg er ikke ekspert, jeg er ikke psykiater, lege, egentlig ikke pedagog heller, selv om jeg er på vei til å bli det. Men jeg ser at rammene snart blir et fengsel. Vi ønsker at livet skal være komfortabelt, at menneskene rundt oss skal være forutsigbare. Og en diagnose er noe forutsigbart i alt det uforutsigbare. Ja, det finnes diagnoser, men ingen mennesker er diagnosen. De har diagnosen med alt det det fører med seg. Noen takler det bra, tilsynelatende. Men så brytes alt ned, eller utfordringene blir for store. Jeg er redd vi holder på å gjøre hele verden til en diagnose, fordi vi ikke klarer å innse at alle sliter med noe, at det harmoniske mennesket delvis er en utopi. For noen hjelper det med diagnosen, det er kanskje kartet som gjør at man endelig kan finne veien i terrenget. For andre blir det kanskje et fengsel, et utstillingsvindu man er dømt å stå i som en utstillingsdukke og bli betraktet av andre. Slik er du, slik skal du være og slik skal vi forandre deg, forme deg og hjelpe deg så du blir som oss.