mandag, juni 14, 2010

Om skjelving og åpenhet.

Jeg har lest en drøss med blogger. Jeg ser at min blogg ikke er av den typen man kan tjene masse penger på. Jeg er ikke ung og hipp (bare det at jeg bruker betegnelsene ung og hipp, er sikkert nok til at de ikke akkurat ringer meg ned fra diverse bedrifter). Jeg blogger ikke mye om hverdagen min (jeg lever ikke et så spennende liv) og jeg har ikke reist så mye. Men nå har jeg tenkt å bryte noen prinsipper. Jeg har tenkt å fortelle om to ting som er en del av meg, og som også er noe jeg til dels syns er litt flaut. Jeg skal rett og slett være litt intimtyrann.

For det første: Jeg har alltid hatt tremor. Det vil si skjelvinger i hendene. Noen ganger skjelver hele kroppen, som om jeg hadde en indre vifte eller radiator. Det kan være vanskelig å være nøyaktig da.

For det andre: Jeg har store problemer med motorikk, er rett og slett ganske klønete. Det betyr at jeg bruker laaang tid på å gå i terreng. Jeg kan bli svimmel av å gå i trapper, og jeg sliter i ballspill. Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror det er så spesielt. Jeg har etterhvert lært at veldig mange har noe de sliter med, noe kroppen sliter med. Det er mange med diagnoser der ute. Vi er så opptatt av det perfekte, det friske, det plettfrie. Men de fleste må bære med seg noe, en sykdom, noe som ikke fungerer helt. For kroppen er utrolig koplisert, og det er hjernen også.
Så egentlig er det rart vi klarer oss så bra som vi gjør.

Ingen kommentarer: