Reisebrev Sudan

Jeg er i Sudan, nærmere bestemt hovedstaden Khartoum. Jeg går langs veiene. For å krysse gatene er det best å hekte seg på andre som skal krysse gaten. Langs veien sitter det damer og selger kaffe og te. Jeg prøver å orientere meg. Går feil flere ganger, noe folk merker. De kommer bort og spør om jeg har gått meg vill. De spør hva jeg leter etter. De er vennlige hele tiden. Det er små busser overalt. De går dit du vil. Små busser langs veiene. Jeg kjøper kaffe hos noen kaffedamer. Den er god, krydret og sterk. Jeg sitter langs fortauet og drikker. En mann spør meg om er tysk. Jeg svarer at jeg er norsk. Hva syns du om Sudan, spør han. Jeg sier at jeg liker meg her. At det er et flott land, med veldig vennlige mennesker.