For tiden følger jeg med på serien Dollhouse. Dette er en serie som er laget av en av mine favoritter, nemlig Joss Whedon. Den samme Whedon står også bak serien Buffy the vampire-slayer, Firefly og Angel.
Dollhouse er en sånn serie det egentlig er litt håpløst å fortelle om. For tilsynelatende virker plottet ganske søkt. Men jeg prøver likevel:
Dollhouse handler om en hemmelig organisasjon som har teknologi til å slette folks personlighet. Ved å fjerne alle minner og bevisstheten om selvet, kan de senere "legge inn" hvilken som helst personlighet" i disse menneskene som blir kalt "actives" eller "dolls". Menneskene som har meldt seg på dette har tilsynelatende gjort det frivillig. De gir da fem år av sitt liv (bokstavelig talt). Søkt?, ja visst. Men det jeg liker med denne serien, er at den stiller spørsmål ved hva personlighet egentlig er. Da jeg studerte, lærte jeg at personligheten ikke trenger å være et bestemt område i hjernen,eller noe som kan minne om en kjerne. Vi kan se på de ulike rollene vi spiller som skalkesjul, noe vi gjemmer oss bak. Men vi kan og si at vi alltid har en eller annen rolle, eller at rollene er ulike sider av oss selv. Hva er det som gjør at den samme personen kan oppfattes som helt fantastisk hos noen, men forferdelig hos andre? Hva er det som gjør at vi velger de vennene vi velger, og har de interessene vi har? Er det kanskje så enkelt som at vi velger de personene som velger oss? At de vi får et smil fra, som er snille mot oss, de velger vi? Eller er det mer komplekst enn som så? Er personlighet summen av alt vi er, eller er det noe vi er født med?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar