Jeg liker å kalle meg åpen, kulturåpen, åpenhjertig, åpenbar også videre. Jeg liker å se på meg selv som en raus person. Men alle mennesker har fordommer, også jeg. Selv om jeg altså vil være kulturåpen, åpenhjertig og åpenbar.
Så hva har jeg fordommer mot?
Fordi dette er en blogg som mange kan lese vil jeg ikke si det. Noen kan føle seg støtt. Men her forleden hadde jeg en samtale med noen om det som skjedde under andre verdenskrig med jødene. Vi snakket om at de som arbeidet i disse fangeneleirene kunne dra hjem til familiene sine og være helt vanlige familiefedre ( eventuelt familiemødre). Var de da hjernevasket? Ville vi handlet anderledes i samme situasjon? Kanskje, kanskje ikke.
Hva skjer med mennesker som er i pressede situasjoner? Hva gjør man i en situasjon der det gjelder liv og død? Vi kan tenke oss hva vi ville gjort. Men skjer det, er det noe annet. Vi vet aldri hvordan vi reagerer før vi er midt oppi det vi reagerer på. Men kanskje trenger vi å ha noen forestillinger om oss selv. Noen ser på fordommer og stereotypier som en måte å ordne verden på. Da vet vi hvilke esker og bokser ting hører hjemme. Vi kan sette dem på den rette plassen. Om folk ikke passer inn i den boksen, så presser vi dem ned i den og presser lokket på. Vi trenger orden, oversikt, for verden er så kaotisk, et roteloft. Så vi finner ikke frem om vi ikke rydder alle i bokser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar