Uten tittel

Lille frøken "se på meg" ble alltid brun om sommeren, og brunfargen holdt seg til langt ut i desember.

Lille frøken se på meg"var den i familien som hadde de fineste øynene, ga de beste komplimentene, og alltid like smilende og blid dro hun ut i verden med antrekket som sto perfekt både til øynene og holdningen generelt. Lille frøken "se på meg" var det vakreste barnet på fødeavdelingen den dagen hun ble født. Moren syns nesten det ble for mye, og ga henne til faren. Så smilte hun. Mødre skal smile når de får barn. Det visste moren til lille frøken «se på meg». Hun visste at om hun skulle grine måtte hun gråte som de gjorde i den dokumentaren hun hadde sett om fødsler.

Lille frøken "se på meg" bodde i et Barbiehus, de kledde henne i pastell, og hele tiden sang de for henne. Om morgenen skreik hun aldri. Hun sto rett opp og ned i den trefargete sprinkelsengen og ventet. Når moren eller noen ganger faren kom inn smilte hun ikke, hun bare så på dem som om hun så dem aller første gang, og aldri kom til å se dem igjen.


Lille frøken "se på meg" begynte i barnehagen med de røde veggene og det skjeve taket. Under knaggen hvor hun hengte jakken sin, hadde hun et lite bilde av en blå bok. Hun var litt høyere enn de andre barna, og hun likte å snurre rundt og rundt med armene ut til siden. Når hun falt ned på golvet seilte gulvet videre og veggene fulgte etter.


Da lille frøken "se på meg" begynte på skolen hadde hun kledd seg i en grønn overall med en stor blomst på magen. Hun hadde lært seg alle bokstavene selv. Hun leste flytende sa de. Da tenkte hun på vannet i skolebassenget og at når hun dukket under hørte hun noe som suste i ørene.


Lille frøken se på meg skrek alltid høyest, lo alltid sterkest. Hun ble mer og mer tydelig. Alle linjer var rette. Hun hadde symmetrisk korrekt ansikt, og fargen på øynene gjorde henne attraktiv for de mennene som også måtte tenke på at en kone ikke bare er noen du elsker, men og noe som skal kunne gå bra inn i cocktailselskap.


Den dagen lille frøken se på meg forsvant hadde de fleste tatt ned all julepynten. Den dagen var det cirka tolv dødsannonser i avisen. Fem av dem var om folk som ikke hadde blitt 60. Lille frøken se på meg hadde holdt hendene i vinduskarmen. Hun hadde ledd og vinket.


Lille frøken «se på meg» fikk en leteaksjon, de kommer til å finne henne. De kommer til å bære henne hjem. Om hun lever eller dør, kommer noen til å bære henne hjem.