Hvorfor bruker vi verbet å være og ikke å ha om psykiske lidelser?
Hvorfor har vi vondt et sted, men er glad, trist, sint etc?
Vi er syke, men vi er ikke «kreft, influensa, diabetes eller revmatisme.
Vi kan ha en psykisk sykdom, men ofte er vi den psykiske lidelsen. Vi er deprimerte, schizofrene eller bipolare, men vi er ikke «vondt i halsen» eller «smerter i ryggen». Som om mennesker med psykiske lidelser var lidelsen sin.
1 kommentar:
Dette synes jeg er veldig interessant! Kanskje avslører det at psykiske lidelser, sett med friske øyne, "fanger" pasienten, sluker hele personen?
Det er iallefall interessant å se at språk ikke er en naturlov, men er skapt som et redskap for tankene bak, selv enkle ting som valg av de mest hverdagslige verb!
Legg inn en kommentar