Om å være eksilstudent og om Natascha

Jeg begynner på et visst nivå å forstå hvordan mennesker uten oppholdstillatelse har det. Etter at jeg flyttet til Bergen fra Trondheim, ser jeg at du ikke har mange rettigheter som student fra en annen plass. Her i Bergen kan jeg sitte å lese på lesesalen, men må ha bruekrnavn og passord for å komme inn på det trådløse nettverket. Her finnes ingen åpning for gjester nei. Jeg kan heller ikke gå på do uten å bruke studentkortet fra uib eller hib, så her er det forskjell på folk.
For de som nå måtte få ekle bilder i hodet: Du må bruke kortet for å få opp døren inn til toalettet.

Jeg har ellersblitt fryktelig engasjert i saken om Natascha Campusch. Ikke minst fordi navnet er så vanskelig å få stavet riktig. Jeg tenker på at Natascha satt i fagneskap mens jeg gikk på folkehøgskole. At hun var innelåst når jeg begynte universitetet. Jeg tenker at jeg etter dette ikke skal tenke at jeg ikke opplever noe, når det finnes unger som holdes fanget. Jeg syns ellers folk kan slutte å spekulere i hvorfor Natascha ikke rømte før. Jeg tror det var fordi hun måtte være sikker på å ikke mislykkes. HUn måtte gradvis få kidnapperen til å stole på at hun ikke forlot ham. Tross alt er det snakk om en fyr som kontrolerte hvordan hun renset tannbørsten sin.

Debatter

Jeg leste i dag at en sosiolog mener det er noen få mennesker som snakker for mye i media. Hun kaller dem skravlere og setter dem i ulike kategorier. Noen er også med i flere kategorier som feks. A. Lysbakken som både er politikerskravler og Bergensskravler. H.Uri er en fremadstromende skravler, og K. Willock en syvende far i huset skravler. Er det bare meg eller er dette et bra Barne-tv konsept?
En slags versjon av Fragglene feks:

Kom og syng en sang.
Skravle gjør vi dagen lang.
Vi er godt i gang
i vårt skravleberg.

Forresten tror jeg at jeg har funnet en ny kategori skravlere: Unge gutter på universitetet som tar seg en pils skravlere.

Sommerklipp

Jeg er i den situasjonen at jeg ikke vet når jeg får masse penger neste gang. Lånekassen har lukket døren, så nå bør jeg få ræven i gir og skrive ferdig oppgaven. Ellers har jeg nå blitt introdusert for dating verdenen to ganger. Jeg har også vært på rikmannsstedet Milde og bodd i et naust. Tror jeg må lese den Jon Fosse boken med samme navn (naustet altså).Jeg har fått en trist melding om at en jeg setter veldig pris på har fått kreft, og ber til alle guder og makter om at alt skal gå bra.

Å være evig student:

-Er å hele tiden tro man snart er fremme, men når man kommer rundt svingen er det en ny sving. Er å ikke vite om man får pengestøtte for et nytt semester.
Er å være lei betegnelsen semester
Er å prøve å skaffe jobb, hybel og samtidig finne gode leserutiner.
Er å tenke på den gangen man trodde man visste alt man trengte å vite for å klare seg i verden.
Er å lure på hva som brast så høyt.

Vesle Virgil

Her er noen replikker alle burde gjemme i hjertet sitt:

"Men hvorfor er du født egentlig Carl Emil?
"Det vet jeg ikke, det er det bare moren min som vet."

"Jeg leste en bok en gang, om en mann som fant en skatt.
I boken sto det at han fant skatten fordi han var så snill."

Rapport fra Åshild

Jeg kan nå komme med følgende oppdateringer i livet mitt:

Jeg har begynt på et nytt kapittel i analyse, og håper å få levert hele analyseskiten på onsdag.
Jeg har fått jobb (tror jeg) i et bofellskap for psykisk utviklingshemmede.

Jeg har flyttet hjem til foreldrene mine (hvor lenge blir jeg, følg med følg med).
Jeg har fått to nye msn venner, som er svært ivrig på å chatte med meg.
Jeg har blitt fadder, og fått et fint bevis på at jeg er det.

Ellers kjøpte jeg to skrivebøker/loggbøker for en uke siden. Den ene har hvite og lilla sauer på seg. En av sauene har dessuten ekte ull, eller noe lignende. Så jeg er nå den stolte eier av en loggbok jeg kan stryke og klappe på. Litt sånn som endel pekebøker til småbarn.

Nytt morsomt ordfunn

I dag lærte jeg et nytt ord: Poppingsforløp. det er den tiden popcornet popper.

Nå flytter jeg snart

Jeg har nå pakket tingene mine i banankasser,og svarte søppelsekker. På onsdag kommer pappa med flyttebil, og så bærer det over fjellet. Jeg gleder meg til å være fadder for lille Annabell, som skal døpes den 28. mai. Hun skal få sangbok av meg, og jeg skal ta på meg oppdraget å lære henne "stakkars mann", sangen. Den opptrådde lillebroren min med som fireåring på alle familieselskaper, med stor suksess. En annen barnehit er dyrene i Afrika, og ikke minst Amandus dokkemann.

Dokumentar

Jeg er grunnleggende skeptisk til alt som blir forhåndsannonsert som fascinererende,eller gripende. En gripende roman er foreksempel stort sett en dårlig roman sett med mitt blikk på verden, (ja det er fordomsfullt jeg vet det). I går så jeg likevel en dokumentar på tv 2, som var fascinerende. Den handlet om ungen i mors mage, og jeg husket tilbake til den engsjerte biologilæreren min som lærte oss om morula og blastula stadiet. Det jeg likte best i tv2 dokumentaren var to ting: Et tredimensjonalt opptak av et foster som lekte med nesen sin, og at kommentatoren sa at eneggede tvillinger hadde det morsommere enn andre i livmoren. De kunne nemlig gripe etter hverandre. Fosteret kunne forresten også hikke, men hikket uten lyd.

Overganger

Om tre uker tar jeg med meg alle tingene mine og flytter hjem for en liten periode. Akkurat nå er mye usikkert når det gjelder jobb, når jeg skal bli ferdig med oppgaven, og ikke minst, hvor blir jeg boende. Jeg merker at til tross for at jeg ofte har vært lei av Trondheim, så er det en viss trygghet i å være her også. Men jeg tror litt endring i hverdagen gjør seg, om det ikke er de store omveltingene.

Det går så treigt

Nå treffer jeg hele tiden folk som er i sluttspurten på oppgaven. Jeg derimot hater alt jeg skriver for tiden. Ingenting flyter, det blir bare fraser, på fraser, og enda flere fraser. Føler at den delen av hjernen som tar seg av vitenskapelig skriving nekter å samarbeide. Jeg er så lei, jeg er så lite motivert. Så nå sitter jeg alene på lesesalen. Jeg har en og en halv side igjen og jeg har skrevet den samme setningen minst ti ganger. Jeg orker snart ikke mer.

Flanør

I dag på bussen opp til Dragvoll bestemte jeg meg for å telle gravemaskiner og heisekraner. Er nok litt påvirket av Olaug.
Jeg telte tre gravemaskiner og to heisekraner og oppdaget at det å se ut av vinduet når du tar bussen, kan føre til at du oppdager ganske mye annet rart også. I dag så jeg foreksempel et lite uthus med parabolantenne. Kanksje det kan være et nytt prosjekt, å telle parabolantenner jeg ser på veien til universitetet.

Vi lever i pisspreikets tidsalder

Disse ordene overskriften fra Ragnar Hovland ,kom jeg på når jeg fikk tips om denne hjemmesiden.

Duste senut-I (les baklengs)

Hvis du får lyst til laste ned den nye versjonen av senut-I kan det hende at du får en ubehagelig overaskelse. Det fikk jeg. I går skulle jeg oppdatere min versjon og nå påstår maskinen at jeg ikke kan bruke programmet fordi det er skadet. Utrolig effektiv måte å gjøre meg irritert på.
Særlig med tanke på at jeg hadde kjøpt noe musikk som lå der og som kan være tapt nå. Dumme lydprogram.

Mandagstanker (eller kunsten å utsette masteroppgaveskriving)

Jeg har innsett at jeg ikke kan slåss med tiden. Om to år fyller jeg 30 år. Forhåpentligvis er jeg da i full jobb, og kanskje har jeg noen å dele seng og leilighet med... Jeg har begynt å få den store skjelven angående sommerjobb, eller arbeid generelt. Prøver å kvinne meg opp til å ringe angående noen jobbannonser, men er redd for å si noe dumt. Æsj livet som voksen er krevende. Hvor ble ungdomstiden av? Men det finnes noen lyspunkt i livet også. Jeg kjøpte dongerikjørt (eller heter det denimskjørt, er ikke helt inne på de klestermene merker jeg) på Fretex i går. Fikk jakke til bursdagen og den passer så bra til skjørtet. Har også jøpt en Vamp cd til, så nå har jeg snart alle cdene med dem. I dag skal jeg levere ny tekst til veiledning. Så livet går fremover om noe langsomt av og til.

e-post dysleksi

Jeg har oppdaget at jeg ofte stokker om på bokstavene når jeg skriver e-brev og bloggmeldinger. Jeg kan for eksempel skrive ejg istedenfor jeg, og legger gjerne til en y på steder de ikke burde være. Dette gjør meg litt skamfull. For jeg er ikke kjent for å ha dårlig ortografi. På vitnemålet mitt fra første klasse på barneskolen står det at "Åshild leser flytende". Jeg ser på meg selv, som en som er god på/i rettskriving. Men denne forestillingen har fått en del skudd på bauen i det siste. Særlig når jeg er på veiledning og får vite at jeg må legge til et "på" hvis jeg skal skrive "måte". Så er jeg elendig på komma. Hva skjedde, hvor gikk det galt? Hvem er jeg nå ?
Når jeg skriver dette er jeg forresten blitt 28 år. Det er altså 21 år siden jeg leste flytende.

Nytt nurk

Nå er barnet til Ingunn og Peter født, det viste seg å være en datter.
I helgen reiser jeg til Bergen for å se og holde henne. Lurer veldig på hvordan hun ser ut og er stårlende fornøyd med at hun er født i mars.

Barnesitat

Jeg starter herved en innsamling av morsomme barnesitat. Eller mer presist barnesitat jeg ler av, eller burde le av, eller bidragsyterne ler av.

Her kommer mine bidrag: Da fetteren min var liten slet han med den berømmerlige skj og kj. lyden sånn at ordet kjeks ble uttalt seks og kunne oppfattes som ordet sex.

En gang han hadde fått masse kjeks kom han med følgende replikk:"Åh det var så godt med sex at æ orke ikke bolle".

En annen morsom ting bidro jeg selv med som fireåring. Lillebror Magnus hadde nettopp kommet til verden og mine foreldrene hadde gitt meg en plastbadekrokodille. Den skulle visst hjelpe meg til å ikke bli så sjalu på den nye lillebroren min. Noe jeg faktisk ikke ble (sjalu altså). Når noen får barn og det er andre barn i familien er det alltid artig å snakke med de som er blitt storesøsken og gjerne stille litt opplagde spørsmål som : "Hva har du fått i dag". Jeg fikk dette spørsmålet av en slektning og svarte: " en krokodille" , så mye betød den broren altså.

Navneting

2006 © Statistisk sentralbyrå

Jeg har nettopp oppdaget ar navnet mitt ikke er så populært. Ser ut som jeg hadde vært mer populær om jeg hadde blitt født på 40 tallet. Har dessuten funnet ut at det er 10 personer som heter Åshild Margrete. Ellers liker jeg navnegrafen min fordi den minner om litt om fjellet Lyderhorn som jeg ser fra stuevinduet mitt hjemme i Bergen.

Åshild irriterer seg over tv2 på kvinnedagen

I dag så jeg noe som gjorde meg skikkelig forbanna. God morgen Norge hadde et intervju med redaktøren av Rosa Prosa, en bok jeg skal lese, ja det skal jeg. Vår Staude satt der og turde (eller lot som hun ikke turde å si ordet" tehtåk. Så måtte den mannlige programlederen si det og Vår sa at hun var jo så blyg. Så intervjuet de Tonje Tornes og Marita et eller annet, om dette med jenter og tehtåk.
Vår var kritisk under hele intervjuet, og trakk frem en tekst som hadde provosert henne. Til slutt spurte de om pappaen til Tonje, Rune Larsen hadde lest boken og hva han syns om det hun gjorde. En ting er å være skeptisk til at noen klarer å lage provoserede litteratur om jenters seksualitet. Det kan jeg tåle. Men at de trekker inn Tonjes far som ikke har noe med denne saken å gjøre syns jeg er usaklig Nei nå skal jeg boikotte god morgen Norge. De kunne ihvertfall spart seg det kritiske intervjuet på kvinnedagen.

Gratulererer alle som tilhører den kategorien forresten (kvinner altså)