Åshild irriterer seg over tv2 på kvinnedagen

I dag så jeg noe som gjorde meg skikkelig forbanna. God morgen Norge hadde et intervju med redaktøren av Rosa Prosa, en bok jeg skal lese, ja det skal jeg. Vår Staude satt der og turde (eller lot som hun ikke turde å si ordet" tehtåk. Så måtte den mannlige programlederen si det og Vår sa at hun var jo så blyg. Så intervjuet de Tonje Tornes og Marita et eller annet, om dette med jenter og tehtåk.
Vår var kritisk under hele intervjuet, og trakk frem en tekst som hadde provosert henne. Til slutt spurte de om pappaen til Tonje, Rune Larsen hadde lest boken og hva han syns om det hun gjorde. En ting er å være skeptisk til at noen klarer å lage provoserede litteratur om jenters seksualitet. Det kan jeg tåle. Men at de trekker inn Tonjes far som ikke har noe med denne saken å gjøre syns jeg er usaklig Nei nå skal jeg boikotte god morgen Norge. De kunne ihvertfall spart seg det kritiske intervjuet på kvinnedagen.

Gratulererer alle som tilhører den kategorien forresten (kvinner altså)

Jeg blir snart tante.

Ikke på ordentlig da, med mindre lillebror Magnus har noen hemmeligheter jeg ikke vet om. Nei, Ingunn min gode, gode venninne har termin denne måneden. Bare så synd at hun bor i Bergen og jeg her i Trondheim. Men jeg får se ungen i mai, for da flytter jeg sannsynligvis til Bergen. Jeg er så spent på om det blir gutt eller jente, hva barnet skal hete og om hun/han vil ligne mest på Ingunn eller pappa Peter, eller være mest lik seg selv. Jeg har dessuten begynt å spekulere selv i om jeg noen gang blir mor, og hvordan de barna blir. Ja fremtiden er en rar ting.

Ønskeliste

Jeg vil :

1.Det ikke bare skal stå 0 comments under blogsinnleggene mine.
2.Finne en mann som kunne tenke seg meg, og som jeg kunne tenke meg.
3. Bli ferdig med den forbannade analysedelen av oppgaven.
4. Skrive en bok som noen vil gi ut.
5. Få masse penger helt uventet.
6. Få drømmejobben.
7. Unngå trekk i leiligheten

Statusrapport

I går tenkte jeg at jeg aldri vil skrive skjønnlitteratur mer. I dag tenker jeg at jeg må skrive ferdig masteroppgaven. I går lurte jeg på om jeg må bite i gresset med det sure eplet og flytte fra Trondheim i mai. I dag og ellers i uken har jeg lurt på hva det skal bli av meg. I dag så jeg på Dr. Phil som kjeftet på en dame som misbrukte piller. I dag så jeg på Dr. Phil som irettesatte en mann som brukte nesten alle pengene sine på krigsleker. I dag tenkte jeg at dette er jo en fin utnyttelse av tiden Åshild. Å sitte å se på amerikanske suspekte psykologer på TV.

Men i dag er det Emil i Lønneberget og det liker jeg. Så er det Gilmore girls som er min yndlingsserie. Tv min tv hva skulle jeg gjort uten deg.

Hyllest til mormor.

Mormor du var god, mormor du var toppen. Mormor født på dagen vi adopterte fra Amerika med rosa hjerter. Mormor du var redd, mormor du glemte. Men du var min og jeg savner deg. Jeg tenker at i år kunne vi hatt en stor fest for deg. For år hadde du fylt 85. Jeg kunne gi deg et bilde med små barn på. Jeg kunne gi deg et bilde med meg og lillebror. Eller jeg kunne spilt for deg, selv om det kunne bli falske toner og alle intervallene ikke ville være helt presise. Jeg hadde likt å ha deg her nå når jeg snart er ferdig masterstudent. Men vi mistet deg lenge før det. Vi mistet deg til sykdommen som gjorde at du glemmer. Vi mistet deg kanskje til en feilkobling i genmateriale bare et defekt gen. Vi visste ikke hvor mye som lå der i hukommelsen din.


Mormor vill fylt 85 år den 14, februar.

Fyllingdalen goes Sweden

Min bardomsdal har visst også noe svenskt i seg. For alle uninvidde kan jeg opplyse om at oldefaren min på farfars side var Svensk.

Hurra for følgende:

1. At jeg er ca halvveis i analysedelen av masteroppgaven min.
2. At jeg har endelig har fått lysterapilampe
3. Det var litt sol i går.
4. Snart er det vår.
5.At Ingunn snart blir mamma (gleder meg, gleder meg).

Døgnrytme

Jeg tror det er noe alvorlig feil med mitt indre ur. I går våknet jeg etter bare fem timers søvn. I dag klarte jeg å forsove meg. Ikke det at jeg på død og liv må stå opp tidlig men det hadde jo vært greit med litt rytme døgnrytme i livet. Er ellers ganske lei av det meste for tiden. Sånn hadde jeg det før jeg dro til Trondheim også for snart sju år siden. Nei januar er ikke min måned nei.

Adoptivtiger

Jeg har fått en virituell adoptivtiger (se litt ned på siden til høyre). Han heter Kilian et navn venninen min hadde tenkt å gi sønnen sin helt til hun fant ut at navnet betyr "problemer". Men det er et fint tigernavn syns jeg.

Pc opprydding

Når jeg fikk pc en gang i begynnelsen av min karriere som skrivende masterstudent tenkte jeg at den tålte masse. Jeg la inn en haug med musikk og laget artige kategorier som "diverse relativt rolig musikk i ulike sjangre" og "korverk og opera". Dette ble etterhvert for mye for min stakkars maskin som dessuten måtte tåle at jeg la inn alle mine lydopptak i vaw fil. En dag bet jeg tennene sammen og begynte å slette. Lyden av bosset som tømmes på pc en er en opplevelse i seg selv(tenk noen har sittet å laget den). Så har jeg prøvd flere ganger å rydde opp via "rydd opp" funksjonen (hvorfor fins ikke den for rommet mitt?). Men da nekter maskinen plent å gjøre noe. Som den kvasidatapersonen jeg er prøvde jeg meg derfor på degfragmentering. Men maskinen nekter plent. Jeg må slette flere filer, også jeg da som har slettet så mange filer allerede. Nei min foreløpige teori er at pc en er på vei inn i trassalderen. På samme måte som fiolinen min en periode oppførte seg som en vanskelig tenåring: Sur og lite samarbeidsvillig. Jeg hadde aldri så mye problemer med den som etter den var rundt 13 år. Nå som den er 16 oppfører den seg litt mer sympatisk ihvertfall.

I natt blåster det masse utenfor vinduet mitt (og sikkert utenfor mange andre sine vinduer og for den saks skyld. I dag når jeg våknet hadde sykken min veltet og det var trebiter overalt. Syns det bør roe seg snart. I dag fant jeg denne linken på en Linas venner sin blog. Så her vil jeg gjerne viderefomidle den. Sånn at alle vet hvorfor jorden kommer ti å gå under. Men det likevel er håp for Tora om hun flytter til Australia.

Back in business

I dag reiser jeg hjem til en kald hybel men gleder meg faktisk litt til å begynne på siste innspurt. Har noen dager på å skrive ferdig kapittelet om ansiktsteori så det blir mest skriving fremover. I går så jeg en bra film. Nemlig denne .
Det var filmen sin det.

Juleferie

Før når jeg var liten var jeg ikke så begeistret for romjulen. Da var jo gleden og forventningene over og alle pakkene åpnet. Nå har jeg begynt å sette mer og mer pris på denne tiden. Faktisk begynner jeg og å se frem til litt lettere middager og. I dag har jeg bestemt meg for å skrive minst en side på analysekapittelet mitt om ansiktsteori og sosiale relasjoner. Tenkte å "belønne"meg selv senere med å se en film.

Julebrevblogg

Kjære alle dere som leser denne bloggen.

Dette året som snart går mot slutten har vært relativt stillestående i forhold til flere andre år. Egentlig ganske deilig men litt uvant og. Jeg tar meg selv i å tenke at nå er det jammen lenge siden jeg var på kafé eller for den saks skyld skrev noe annet enn faglige ting. Jeg jobber nå på overtid med masteropgaven min. Har nå endelig funnet en god vinkling som også veilederen min var fornøyd med. Noe som resulterte i mail fra veileder med tittelen "hurra for Åshild". Jeg er generelt svært priviligert som har en utrolig inspirerende, tålmodig, ganske morsom og snill veileder som tar meg på alvor. I år har jeg og blitt med i noe som heter veiledning i team. Det består av to veiledere min veileder Marte og Torlaug og deres studenter. Alle sammen er norsklærere eller noe i den retningen, så jeg er den eneste som bare er norsklærerbarn eller fhv. norsklærerbarn. I denne gruppen er flere med å vurdere tekstene våre, veldig inspirerende og spennende. Men jeg har jo fått tid til andre ting også. I høst var det UKA og det betyr konsertspilling med symforch. I år spilte vi Sibelius fiolinkonsert med solist Elise Båtnes og Stravinskis Petrusjka. Ellers har jeg kuttet et kraftig ned på vervene mine, men sitter i styret for Lucas forum for tilgjengelighet, som arbeider en del med mennesker med funksjonshemming. Julen feirer jeg hjemme med familien. Vi får besøk av min tante og to fettere. Den snille pappaen min drar til Årdal for å være med farfar fordi det sitat "e for gale at han skal sitte alene på julaften". Syns det var en ekte juleglede ja. Ønsker alle en strålende jul og at 2006 blir begivenhetsrikt.

Barn og navn

Dagens replikk fra fire år gamle Yara:

"Mamma jeg vil ikke hete Yara Angela. Jeg vil hete Yara
med prinsessekjole".

Glitter og skriving

Jeg har funnet opp en ny diskurs. Juleoppgaveskring. Det handler om å lage seg en koselig atmosfære av julesanger på i-tunes, brenne kongerøkelse og ha et glass gløgg med rødvin og drikke slurkvis av. Så blir det så mye koseligere å skrive frasene, definere begrepene og prøve å få ting til å henge sammen. Jeg skal på veiledning siste gang før jul på Luciadagen og vurderer å ta på meg glitter .
Og i neste uke er det hjem til Bergen-hurra.

Ting jeg har gjort som er litt stilige i livet.

Tenkte jeg skulle lage en liste over ting jeg har gjort i livet som kan gå under paraplyen "å så spennende" (dette skal sies samtidig som man sperrer opp øynene og klapper hendene sammen).

1. Hatt en rosa amerikasykkel og faktisk syklet på den i Miami.
2. Sunget i tre operaer (den ene var riktignok en barneopera og jeg var danser, men slike detaljer kan man ikke bry seg om).
3. Vært på turné med en falleferdig buss og en tysk bussjåfør som var over 60 og elsket tekno.
4. Spilt i Grieghallen opp til flere ganger (som glad amatør)
5. Spilt hardingfele et år.
6. Vært med å pusse opp en barnehage i Rakvere i Estland.
7. Gått på forfatterskole.
8. Fått et dikt publisert i en antologi fra Samlaget, pluss en cd og en antologi utgitt av poeten.no.
9. Jobbet ni somre i den norske bokbyen a/s sammen med en del folk som nå er etablerte forfattere.
10. Blitt gode venner med folk som har utgitt bøker.
11. Sitter i diverse kommitéer, styrer, råd og utvalg.
12. Laget denne bloggen

Og enda er jeg ikke halveis i livet en gang,

Morsomme ting

I går tenkte jeg på fugler. Det vil si jeg tenkte på fuglesanger, altaså ikke kvitter men sanger om fugler. Jeg tenkte at de fleste sanger om fugler er dialogsanger. For eksempel den med "Alle duene: En jeger dro en dag av sted og bue og pil det hadde han med. Men duene ante ikke hva som skulle skje de fløy omkring mellom trærne.

Ref: Hvor er du?
Her er jeg?
Synger du?
Det gjør jeg (OSV)

Så langt er dette den mest absurde fuglesangen. Hvem spør "hvor er du"? Er det jegeren og i såfall hvorfor svarer duene? Hvorfor spør jegeren om duene synger? Er ikke det ganske åpenlyst og burde ikke han som jeger har en viss minstekompetanse.

En annen fuglesang med dialog er "Lille måltrost". Jeg legger spesielt vekt på siste verset her (tror jeg det er) Lille måltrost, lille måltrost har du tre eller to (gjentas to ganger)

Måltrosten: Jeg har tre som er flinke og en som er god. Langt inn i skogen den grønne.


Måltrosten har altså fire barn og tre av dem er flinke og den siste er god. Jeg merker at jeg har lyst til å være en sånn "en som er god" datter. tror jeg har ganske bra potensiale til å klare det også.

Den siste fugle sangen er den om jøken der gjøken bortsett fra på slutten bare svarer med ko-ko. Det er og en ting jeg vurderer sterkt å prøve neste gang noen spør meg om noe dumt, eller jeg er på et møte der det ikke skjer noe konstruktivt. Da skal jeg svare med lange sørgmodige ko-ko.

Undring

Jeg lurer på om ordet ihvertfall egentlig finnes. Hver gang jeg skriver det på pc en min så instisterer den på å dele ordet så det blir i hvert fall. kanskje det er et dårlig ord å bruke i faglige tekster men det faller veldig naturlig for meg å bruke det ordet. Det gjelder ordet ellers også som i: "Ellers har jeg det bra" .. Jeg burde jo kvitte meg med slike uvaner.Men det er ikke lett.

Åshild funderer over det meningsløse.

Hva er det egentlig jeg driver med her på denne bloggen? Inbiller jeg meg at folk bryr seg? Er vi blitt så eksibisjonistiske i vår tid at vi gjør hva vi kan for å bli sett av alle? Ja jeg vet jeg skyter meg selv i foten så blodet spruter. Jeg vet det. Men i dag lurte jeg litt på om dette er et prosjekt jeg bør legge ned. På en annen side, hvorfor kan ikke noe være meningsløst og?